Hopp til hovedinnhold
/
Foto: Getty Images

Tips til å håndtere vanskelige tanker og følelser i forbindelse med krigen i Ukraina – med Andreas Berg Krosby

Den pågående krigen i Ukraina preger også oss her i Norge. I møtet med et nyhetsbilde som viser krigens grusomheter er det klart at dette gjør noe med oss mennesker. Mange kjenner på frykt, noen på tristhet eller sinne og andre igjen på håpløshet og avmakt.

Av Andreas Berg Krosby

Publisert i Aktuelt om psykologi Tirsdag 8. mars, 2022 - 11:25 | sist oppdatert Onsdag 23. mars, 2022 - 11:45

Som mennesker er vi både biologisk og sosialt innstilt på å ha følelsesmessige reaksjoner i møte med vanskelige situasjoner, det er viktig for vår overlevelse og eksistens. Når vi nå blir vitne til de forferdelige hendelsene som utspiller seg i Ukraina, så er det helt normalt å kjenne på mange ulike følelser. For de aller fleste handler ikke slike reaksjoner om sykdom som angst eller depresjon, men om at man er et menneske med følelser og empati. Det som skjer nå er en skummel situasjon, så det er normalt å føle frykt. Å se at mennesker lider er smertefullt, så det er normalt å kjenne tristhet. Å se at mennesker blir utsatt for så mye urett er provoserende, så det er normalt å bli sint. 

Hvordan kan vi best håndtere dette? Hvordan kan vi holde oss oppdatert, men samtidig ivareta vår egen mentale helse på best mulig måte? Vi mennesker er ulike, så det er store forskjeller på hva vi trenger for å mestre slike situasjoner. Gode tips og råd vil ikke nødvendigvis fungere for alle, imidlertid er det noen grep vi kan ta:

  • Husk at det er normalt og ikke farlig å reagere. 
  • Forsøk å ta litt kontroll på informasjonsmengden du omgir deg med: Ta et bevisst valg om når du skal sjekke nyhetene, i stedet for å sjekke inn hele tiden.
  • Skjerm deg selv litt ved å ikke se nyheter som det siste du gjør før du legger deg eller det første du gjør når du står opp.
  • Noen formidler at de nesten får dårlig samvittighet av å gjøre vanlige, hyggelige ting når de vet at så mange har det vondt og lever i fare. Husk at det er lov å leve livet sitt selv om dette pågår, det er lov å møte venner og le og ha det bra. Det betyr ikke at du ikke bryr deg!
  • Det kan hjelpe å bli engasjert og bidra med noe! Å donere klær eller penger, eller engasjere seg i andre hjelpetjenester kan redusere følelser av uro, frykt og tristhet.
  • Et kanskje utslitt, men samtidig så viktig, råd er å ikke sitte alene med sine tanker og følelser. Snakk med noen! Snakk med en venn, familie, kollega, medstudent. Del dine bekymringer og katastrofetanker.
  • Hvis du opplever det bedre å snakke med noen objektive, så ring eller bruk chatten på de døgnåpne hjelpetelefonene til Mental Helse (116 123) eller Kirkens SOS (22400040).

Selv om dette er helt normale reaksjoner og følelser for de fleste, så vil noen av oss bli ekstra preget av situasjonen. Blant annet vil mennesker som tidligere i livet har opplevd krig eller andre liknende traumatiske situasjoner ha en økt sårbarhet i møte med inntrykkene fra denne krigen. I psykologien har vi begreper som «triggere» og «retraumatisering» som viser til hvordan noen hendelser i nåtid («triggere») kan aktivere minner og følelser om ting som har skjedd i fortiden («retraumatisering»). Dette kan medføre at reaksjonene på situasjonen i Ukraina kan bli veldig sterke, og det kan være behov for mer hjelp til å mestre dem på en god måte.

Der hvor de normale følelsesmessige reaksjonene begynner å bli så sterke og så omfattende at det ikke er mulig å fungere godt i hverdagen, så ta kontakt med fastlegen som kan bistå videre inn til mer spesialisert psykisk helsehjelp.



Hør også siste episode av «Psykt Interessant» hvor høyskolelektor Mette Espe Myrmæl snakker om dette temaet sammen med psykologene Andreas Berg Krosby og Sigrid Skeide:

Dersom du ønsker å holde deg oppdatert om krigen i Ukraina, anbefaler vi også podkasten «Hva skjer med verden?», som blir produsert av dyktige fagfolk ved Oslo Nye Høyskole.