Hva gjør stillhet med oss? Olga Lehmann aktuell med ny bok

Stillhet kan gi rom for ro, kreativitet og nye perspektiver. Men den kan også gjøre oss usikre og bringe frem tanker og følelser vi helst vil slippe å forholde oss til.

Det er nettopp disse ulike sidene ved stillheten Olga Lehmann utforsker i sin forskning og i Stillhet som livskunst – psykologi og praksis. Boka er nå utgitt på norsk og ble nylig markert med boklansering.

– Kort fortalt er boka et kart der jeg har forsøkt å vise leseren de ulike betydningene og funksjonene stillhet har i hverdagen, og hvordan hver av oss kan praktisere stillhet for å oppnå bedre balanse i livet, forteller Lehmann.

En undervurdert del av psykologien

Lehmann er professor ved Oslo Nye Høyskole og autorisert psykolog. Hun har doktorgrad i psykologi og postdoktor i psykisk helsearbeid fra NTNU. Forskningsinteressene hennes omfatter blant annet følelser, livskvalitet, sorg, terapeutisk skriving, stillhet og eksistensiell mening.

Interessen for stillhet vokste frem gjennom arbeidet hennes med emosjoner, verdier og hvordan disse påvirker relasjonene våre og hvordan vi har det.

– Jeg oppdaget at stillhet har en viktig, og kanskje undervurdert, rolle. Derfor ønsket jeg å forske på dette og bidra både til psykologiske teorier og til kunnskap om hva stillhet faktisk gjør med oss – på godt og vondt.

Fra å gjøre til å være

I en hverdag preget av høyt tempo, skjermer og kontinuerlige inntrykk kan behovet for pauser bli særlig tydelig. Ifølge Lehmann handler stillhet ikke nødvendigvis om å trekke seg tilbake fra verden, men om å skape rom der oppmerksomheten får skifte retning.

– Når vi ser stillhet i sammenheng med støy og høyt tempo, blir det menneskelige behovet for pauser tydelig. Det er øyeblikk der fokuset kan flyttes fra det å gjøre til å verdsette det å være.

Samtidig kan det å faktisk ta disse pausene være vanskelig.

– Kunsten å ta pauser er lettere sagt enn gjort. Vi lever i et samfunn der perfeksjonisme og prestasjoner får stor plass. Dette er noe vi må utfordre både gjennom forskning og i praksis dersom vi ønsker å fremme livskvalitet gjennom hele livsløpet.

Stillhetens superkraft er oppmerksomhet

Hva skjer så med oss når lydene og distraksjonene forsvinner? Lehmann trekker særlig frem én ting fra forskningen sin: oppmerksomhet.

I øyeblikkene vi er stille, trekkes oppmerksomheten vår innover eller utover. Det betyr at vi kan bli mer oppmerksomme både på omgivelsene våre og på det som foregår i oss selv. Men det er ikke nødvendigvis behagelig.

– Det paradoksale er at når stillheten kommer uventet, kan følelsen av usikkerhet øke. Mange vil helst unngå uventet stillhet fordi vi ikke liker usikkerheten rundt hva som skal skje, eller fordi vi ikke ønsker å lytte til tankene og følelsene som dukker opp når vi blir stille.

Samtidig kan nettopp dette ubehaget gi oss noe, mener Lehmann.

– Usikkerhet er en del av livet. Hvis vi oppsøker stillheten bevisst, kan den bli en mulighet til å praktisere verdier som for eksempel tålmodighet eller mot.

Små øyeblikk av stillhet kan være nok

Å utforske stillhet trenger ikke å bety lange perioder uten lyd eller distraksjoner. Lehmann har stor tro på de små pausene i hverdagen.

– Bevisste øyeblikk av stillhet, der vi gir rom for usikkerhet eller tanker og følelser som kan være ubehagelige, kan også gi rom for tilstedeværelse, innsikt og kreativitet. Det å lytte utover og innover er en praksis.

Derfor understreker hun i boka at det ikke handler om å presse seg til mest mulig stillhet.

– Jeg har stor tro på kraften i små øyeblikk av stillhet, fremfor at vi nødvendigvis skal presse oss til lange perioder med stillhet.

Stillhet er ikke alltid positivt

Stillhet handler imidlertid ikke bare om ro, refleksjon og tilstedeværelse. Lehmann er også opptatt av stillhetens mørkere sider.

Hun trekker blant annet frem taushet i situasjoner der mennesker forsøker å si fra om kritikkverdige forhold. Ved Oslo Nye Høyskole pågår det blant annet forskningsarbeid på varsling, gjennom en forskningsgruppe der Lehmann er medlem. Gruppen er utformet av John Blenkinsopp, Brita Bjørkelo og Anniken Grønstad, og Lehmann har nylig blitt en del av arbeidet.

– Det finnes dessverre mennesker som i god tro sier fra når noe i samfunnet eller arbeidslivet ikke fungerer som det skal, og som blir forsøkt brakt til taushet av personer i maktposisjoner.

For Lehmann illustrerer dette hvorfor stillhet ikke uten videre kan forstås som noe utelukkende positivt.

– Dette er ett eksempel på stillhet som er ubehagelig, ikke fordi det er noe galt med oss, men fordi det er noe galt med systemene rundt oss.

Hvor trenger du mer eller mindre stillhet?

For dem som ønsker å utforske hvilken plass stillhet har i eget liv, anbefaler Lehmann å begynne med ett spørsmål:

– Spør deg selv: Hvor trenger jeg å oppnå bedre balanse i hverdagen?

Svaret er ikke nødvendigvis at vi trenger mer stillhet.

– Derfra kan du se på situasjonene der det finnes for mye eller for lite stillhet, og begynne der.

Det er også et sentralt poeng i Stillhet som livskunst – psykologi og praksis: Målet er ikke mest mulig stillhet, men å bli mer bevisst på hvilken plass stillheten har i eget liv og hvor det kan være behov for mer eller mindre av den.