Disiplinering og omsorg. Begrepet utenforskap som politisk verktøy for arbeidslinja
Artikkelen tar for seg begrepet utenforskap. Vi argumenterer for at begrepet er et politisk anvendbart redskap for arbeidslinjen. Vi følger begrepet vandring fra det ble introdusert i EU debatten i 1994 og videre gjennom 61 stortingsmeldinger. Vi viser at begrepet virker disiplinerende og appellerer til omsorg. Artikkelen har blitt lastet ned 400 ganger på 14 dager.
Publisert i Forskningsaktuelt i dag kl. 12:28:08 | sist oppdatert i dag kl. 14:08:07
Forfatter
Charlotte Sørensen
Medforfatter
Anne-Sofie Hjemdahl
Tidskrift
Søkelyset på arbeidslivet
Abstrakt
Gjennom de to siste tiårene har begrepet utenforskap fått en selvsagt plass innenfor det politiske språket og dels inngått som synonym til, og noen ganger også erstattet, ord som fattig, arbeidsledig, sykmeldte og trygdet. Vi tar utgangspunkt i den politiske bruken av begrepet og spør: Hva er det begrepet utenforskap gjør, og hvorfor er det så virksomt? Gjennom en diakron og synkron analyse av norske stortingsmeldinger undersøker vi hvordan utenforskapsbegrepet er blitt konstruert i den offentlige politiske samtalen i perioden 2006–2023, og hva slags politiske virkninger bruken av begrepet kan sies å ha. Med teoretisk inspirasjon fra Kosellecks begrepshistorie og Faircloughs maktkritiske tilnærming bidrar artikkelen inn i en diskusjon om begrepenes betydning som virksomme politiske redskap og deres rolle i arbeidet med å produsere samfunnsideologier. Vi argumenterer for at introduksjonen av begrepet utenforskap har bidratt til å gi arbeidslinja i norsk politikk et nytt språk. Videre argumenterer vi for at den politiske samtalen om utenforskap i stortingsmeldingene presenterer to ideologiske fortellinger: «fortellinger om utenforskap: den onde sirkel» og «fortellingen om arbeid: sitt eget gode liv». Vi understreker hvordan begrepets iboende dualisme (innenfor/utenfor) gjør det til et politisk anvendelig redskap som virker disiplinerende, fremmer skam og appellerer til omsorg. Samtidig skaper begrepet en form for kriseforståelse som kaller på og legitimerer politiske tiltak.