Slik kombinerer Marcus toppfotball med deltidsstudier
Som profesjonell fotballspiller i Strømsgodset er hverdagen til Marcus Johansen Mehnert (28) fylt med treninger, kamper og reiser. Likevel har han funnet plass til deltidsstudier i anvendt psykologi – et studie som gir ham nye perspektiver, faglig utvikling og en viktig balanse i livet utenfor fotballbanen.
Publisert i Studenthistorier i dag kl. 08:14:43 | sist oppdatert i dag kl. 09:50:14
Skrevet av: Marcus Johansen Mehnert, bachelorstudent på deltid i anvendt psykologi ved ONH
Da jeg bestemte meg for å satse fullt på drømmen om å leve av fotballen, tenkte jeg at jeg aldri kom til å studere. Ironisk nok husker jeg at jeg lo litt for meg selv da jeg gikk forbi studentene på Høyskolen på Vestlandet på vei til trening som Brann-spiller i Bergen. På den tiden var det utenkelig for meg å studere. Jeg så faktisk på det som et nederlag å kombinere studier med fotball. Jeg hadde jo ikke tid – jeg skulle bli en bedre fotballspiller.
I dag spiller jeg for Strømsgodset i Drammen og er godt i gang med en bachelor i anvendt psykologi, et studie jeg trives svært godt med. Jeg har vært innom flere klubber i Norge – blant annet Stabæk, Brann og Ranheim – men det er først her i Strømsgodset at jeg har funnet en god balanse mellom fotball, studier og livet ellers.


I 2020 tok livet en brå vending. Pandemien førte til isolasjon og lange perioder med karantene. Som fotballspiller, spesielt i Brann, var smittevernsreglene svært strenge, og jeg tilbrakte mye tid alene. Etter mange måneder med begrenset sosial kontakt utviklet jeg etter hvert en alvorlig depresjon. Den førte videre til angst, flere fysiologiske reaksjoner og senere PTSD. Jeg ble dessverre også suicidal og var ved flere anledninger nær ved å avslutte livet. Heldigvis klarte jeg å åpne meg for faren min en mørk høstkveld i Bergen i 2020.
I tiden etter ble jeg utrolig nysgjerrig på hva som faktisk hadde skjedd med meg. Hva var det som gjorde at jeg havnet der? Hvilke psykologiske, anatomiske og biologiske mekanismer lå bak? Samtidig hadde jeg alltid vært opptatt av den mentale siden av idretten. Gjennom et langt samarbeid med en av landets beste mentale trenere vokste interessen ytterligere, og jeg innså at psykologi var noe jeg ønsket å fordype meg i.
En typisk hverdag består av å lese, trene, restituere og være sammen med hunden min. Jeg lærer alltid best om morgenen, helst før klokken tolv. Siden vi møter til frokost på stadion klokken ni, står jeg opp rundt 06.45 for å lese i omtrent 45 minutter før jeg går tur med cockapooen min, Stella. Deretter kjører jeg til trening. Vi er som regel på stadion fra 08.30 til 14.00, hvor dagene består av én eller to treningsøkter, møter, behandling og to måltider. Etter trening går jeg en lengre tur med Stella før jeg setter meg ned og leser i omtrent to timer, med korte pauser underveis. Resten av dagen handler i stor grad om restitusjon – ofte på sofaen, som er en viktig del av livet som toppidrettsutøver.
Dagene og ukene ser stort sett slik ut. I tillegg spiller vi én til to kamper i uken, og det innebærer ofte reiser. Da har jeg alltid med meg pensumbøker, slik at jeg kan lese på bussen, flyet eller hotellet. Det kan være utfordrende å kombinere studier med en travel fotballhverdag, men det gir også en fin mulighet til å koble av med noe helt annet.

Det er ikke alltid enkelt å studere ved siden av toppidrett. Når jeg kommer hjem etter en lang dag med harde treningsøkter, er det siste jeg har lyst til ofte å sette meg ned og lese om synapser eller hukommelse. Likevel minner jeg meg selv på hvorfor jeg studerer. Jeg tror det gjør meg bedre – både på kort og lang sikt. Etter min mening er det sunt å ha noe annet enn fotball å bruke hodet på. Studiene gir meg en annen arena å utvikle meg på, samtidig som de utfordrer hjernen på en helt annen måte enn idretten gjør.
For meg har deltidsstudier vært den beste løsningen. Fotballkarrieren er relativt kort, men en bachelor eller master kan man ta gjennom store deler av livet. Derfor liker jeg å fordele fagene over flere semestre. Det gjør at jeg kan fordype meg i hvert fag uten at det går utover verken fotballen eller læringsutbyttet.
Underveis har det vært noen utfordringer, særlig knyttet til eksamen. Allerede første studieår hadde jeg en 48-timers hjemmeeksamen samtidig som vi skulle spille bortekamp, med både flyreise og hotellopphold. Det ble noen færre timer søvn enn ønskelig, men det gikk heldigvis bra. Ved et par andre anledninger har eksamen kollidert med treningstid, men ONH har vært svært imøtekommende og hjulpet meg med praktiske løsninger.
Jeg opplever å ha god kontakt med både forelesere og ansatte ved ONH. Plattformen Qybele fungerer godt og gir meg verktøyene jeg trenger for å planlegge og strukturere studiehverdagen.
Studietiden har vært krevende, men utrolig lærerik. Jeg har lært mye om både psykologi, struktur og meg selv. Som en person med stor interesse for mennesker har det vært spennende å gå dypere inn i hvorfor mennesker tenker, føler og handler slik de gjør. Samtidig har studiene gitt meg en dypere forståelse av meg selv som idrettsutøver.

De siste årene har jeg også blitt et ansikt utad for psykisk helse. Jeg holder foredrag og deltar aktivt i mediene, og her har psykologifaget gitt meg større faglig tyngde og en dypere forståelse av temaene jeg snakker om. Kanskje det viktigste studiet har lært meg, er at mennesker sjelden er enten A eller B. Jo mer man lytter til andre og forsøker å forstå deres perspektiv, desto mer innser man hvor lite man egentlig vet, og hvor lett det er å være blind for andres virkelighet.
Jeg studerer både for å utfordre meg selv i dag og for å stå stødig den dagen fotballkarrieren er over. Samtidig tror jeg oppriktig at toppidrettsutøvere har godt av å bruke hjernen på noe helt annet enn idrett. Vi lever i en tid hvor skjermtiden aldri har vært høyere, og for min del har TikTok i stor grad blitt byttet ut med bøker. Studiene gir meg en pause fra den digitale verden og en mulighet til å utvikle meg på en annen måte. Det handler ikke bare om tiden etter karrieren, men også om å skape balanse og mening i hverdagen mens jeg fortsatt er aktiv.
Mitt første råd til andre som vurderer å kombinere studier med idrett eller jobb, er å bruke tid på å finne ut hva de faktisk ønsker å studere. Selv brukte jeg seks–syv år før jeg fant retningen jeg ville gå. Så skal det sies at jeg var heldig som hadde fotballen som jobb og hadde dermed god tid til å tenke meg godt om.
Mitt andre råd er å velge noe du virkelig interesserer deg for. Idrettskarrieren varer bare en liten del av livet, mens arbeidslivet er langt. Derfor tror jeg det er viktig å finne noe man trives med også etter idretten. For unge idrettsutøvere er det lett å tenke at idretten varer evig, men slik er det ikke. Mange timer går uansett til restitusjon, og hvorfor ikke bruke noen av dem på å investere i seg selv og fremtiden?
Jeg er veldig glad for at jeg valgte psykologi. Faget er utrolig bredt, og kunnskapen vil være verdifull uansett hvilken vei livet tar videre. I tillegg lærer man mye om både seg selv og andre mennesker – en innsikt som kan være verdifull i alle deler av livet, men kanskje aller mest for å forstå seg selv.
