Fredrik Svartdal Færevaag: Autismespekterforstyrrelser og pupillresponser
Autismespekterforstyrrelser er en nevrologisk utviklingsforstyrrelse som særlig påvirker kommunikasjon og sosial fungering. Flere studier har også demonstrert at personer med autismespekterforstyrrelser viser avvik i persepsjon og oppmerksomhet. Studier har demonstrert at personer med autismespekterforstyrrelser kan skåre bedre enn gjennomsnittet på oppgaver relatert til visuelle søk (der deltkaren bes om å avdekke skjulte figurer i komplekse mønstre), samtidig som andre studier har indikert at de skårer under gjennomsnittet på oppgaver som krever at man slår sammen visuelle trekk for å se sammensatte figurer.
Publisert i Forskningspublikasjoner av Fredrik Svartdal Færevaag Søndag 3. november, 2019 - 15:34 | sist oppdatert Onsdag 23. februar, 2022 - 15:13
Bakgrunnen for denne studien var et tidligere funn som demonstrerte at autistiske barn ikke opplevde optiske illusjoner som krevde at man slo sammen visuelle trekk i figuren. Forklaringen ble knyttet til de overnevnte resultatene om at visuell persepsjon i autismespekterforstyrrelser er kjennetegnet ved et overdrevet detaljfokus der større, sammensatte figurer gjerne overses.
I et forsøk på å videre undersøke de perseptuelle prosessene i personer med autismespekterforstyrrelser introduserte Laeng, Færevaag, Tangaard, og von Tetzchner (2018) et biologisk mål på visuell persepsjon. Ved å måle deltakeres pupillstørrelser i møte med lysillusjoner (figurer som virker å produsere lys) utelukker man problemer tilknyttet selvrapportering, et aspekt som kan være problematisk i pasientpopulasjoner.
Studien tilbyr en nyskapende tilnærming til studien av forskjeller i visuell persepsjon via mål av pupillresponser til stimuli, et direkte biologisk mål på forskjeller i visuell persepsjon.