EAT-Lancet rapporten – Et kosthold for alle?
Mer enn 820 millioner mennesker mangler nok og riktig mat til enhver tid, og både under- og feilernæring øker i omfang på verdensbasis. Det er ingen tvil om at matproduksjon og sammensetning av kosthold bør endres satt i sammenheng med bærekraft, helse og miljø. Men hvor gjennomførbare er EAT-kostrådene egentlig? Og har de noen svakheter?
- Skrevet av bachelorstudent i ernæring Pernille Holte Vig
Publisert i Aktuelt om ernæring Mandag 25. mars, 2019 - 15:36 | sist oppdatert Torsdag 25. november, 2021 - 15:26
Se alle ernæringsstudier ved ONH
Da EAT-Lancet rapporten ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Lancet tidlig i 2019, var det flere kjøttetende nordmenn som reagerte med sjokk og vantro over de drastiske rådene som rapporten konkluderte med. EAT poengterer at global matproduksjon truer både miljø og helse, og at en radikal endring av matsystemer er nødvendig for å nå FNs bærekraftige utviklingsmål samt Paris-avtalen. Hvis målene ikke oppnås, vil dette ytterligere øke global oppvarming samt forekomsten av overvekt og overvekts-relaterte sykdommer. For å reversere denne utviklingen, har EAT-Lancet rapporten blitt utarbeidet av 37 verdensledende forskere som har sett på sammenhengen mellom kosthold og bærekraft. Dette arbeidet har resultert i EAT-kostrådene, hvor essensen er at vi må endre matvarene våre drastisk. Vi bør spise mer plantebasert mat og de primære proteinkildene bør komme fra plantebaserte matvarer som korn, belgvekster, nøtter og frø. Vi bør spise mer frukt, bær og grønnsaker og redusere inntaket av sukker, animalske matvarer og spesielt kjøtt. Rådene er basert på å oppnå et bærekraftig kosthold for ca. 10 milliarder mennesker innen 2050.
Les hele EAT-Lancet-kommisjonens rapport her
Konkrete og drastiske kostråd
Tabellen under er hentet fra EAT-Lancet kommisjonens rapport, og viser de anbefalte bidrag fra ulike matgrupper både i gram per dag og i energi for et inntak på 2500 kilokalorier.
Kilde: EAT-Lancet kommisjonens rapport
I følge EAT er en konkret anbefaling for et bærekraftig måltid at omtrent halvparten skal bestå av grønnsaker og frukt, mens den andre halvparten skal bestå av en energirik del som f.eks. fullkorn, belgvekster, ris og quinoa i tillegg til planteolje og kun beskjedne mengder animalske kilder til protein. Videre er kostrådene basert på relativt spesifikke mål hvor antall gram av ulike matvarer samt kalori-inntak per dag er beskrevet (se tabellen).
EAT understreker at kostrådene er basert på tradisjonelle matmønstre, men poenget er ikke at alle mennesker skal spise samme type mat. Kostholdet til eskimoene på Grønland hvor hovedandelen består av sel, fisk og hval skiller seg betraktelig fra et normalt amerikansk kosthold som består av mye ultra-prosessert mat. Her er altså ikke poenget at befolkningsgrupper som livnærer seg på det de tradisjonelt har hatt tilgjengelig skal endre på dette.
Kan rådene gjennomføres for alle?
En gjennomgang av EAT-kostrådene gjorde meg oppmerksom på at rådene først og fremst er helsefremmende, men de tar ikke hensyn til hvorvidt mennesker reagerer ulikt på mat og heller ikke at enkeltindivider har ulike økonomiske forutsetninger for å kunne følge dietten. Eksempelvis er pasientgrupper med overvekt og fedme samt irritabel tarm syndrom (IBS) i vekst og disse pasientene vil kunne støte på en del utfordringer knyttet til kostrådene.
Flere studier på vektreduksjon har vist en gunstig effekt av karbohydrat-reduksjon i kostholdet – hvor man isteden inkluderer en større andel fett og et moderat inntak av protein fra næringsrike matvarer som egg, kjøtt, fisk, fjærkre og meieriprodukter. Det er dermed mulig at EAT-kostrådene, som inkluderer et høyt inntak av karbohydrater, kan hindre vektnedgang i enkelte grupper av befolkningen.
Pasienter med IBS er også en gruppe som kan få problemer med å følge kostrådene til EAT. Det som kjennetegner denne tilstanden er en manglende evne til å bryte ned tungt fordøyelige karbohydrater, og løsningen er da å unngå visse plantebaserte matvarer som ulike kornsorter, nøtter, frukt og belgvekster for å unngå fordøyelsesplager.
I det store og hele tror jeg at de generelle kostrådene fra Helsedirektoratet vil være mer gjennomførbare for befolkningen, og legger opp til større grad av individuell tilpasning. De færreste har vel tid, lyst eller motivasjon til å telle kalorier og veie antall gram av ulike matvarer. Dette skaper usikkerhet og stress, mens det vi ønsker er matglede og god helse. Det å ha fokus på råvarene og la de være kjernen i et variert kosthold vil både gagne helsen og planeten.
Som Gunhild Stordalen sa etter at EAT-kostrådene var blitt offentliggjort: «Dette krever en enorm omveltning hos folk». Det er jeg enig i – og i dette tilfellet tror jeg at denne omveltningen vil bli for stor for folk flest.