Studietur til Balkan – en slags tidsreise

Skrevet av: Torstein Dale-Åkerlund, Instituttleder for statsvitenskap og internasjonale relasjoner ved Oslo Nye Høyskole

Sarajevo – mellom øst og vest

Turen startet i Sarajevo, et møtepunkt mellom øst og vest. Byen kalles ikke Europas Jerusalem uten grunn: her står moskeer, katolske og ortodokse kirker og synagoger side om side, et uttrykk for byens lange historie under ulike styrer, som det osmanske og det østerriksk-ungarske riket.

Mange kjenner byen fra «skuddene i Sarajevo» i 1914, da den østerrikske tronfølgeren Franz Ferdinand og hans kone Sophie ble drept i et attentat som bidro til å utløse første verdenskrig, eller som vertsby for vinter-OL i 1984. Men Sarajevo er også uløselig knyttet til krigen i Bosnia-Hercegovina fra 1992 til 1995, da byen i nesten fire år var beleiret av bosnisk-serbiske styrker – den lengste beleiringen av en by i moderne krigshistorie.

Med guiden vår Adnan, som selv er krigsveteran fra 1990-tallet, fikk vi både historiske beretninger og personlige historier. Vi besøkte «Tunnel of Hope», livslinjen hvor bosniske styrker og sivile fraktet forsyninger inn til den beleirede byen, og bobbanen fra OL i 1984 i fjellene rundt byen. Anlegget er i dag i stor grad overtatt av naturen, samtidig som sporene etter krigen fortsatt er synlige. Også på gravstøttene i den jødiske gravlunden og på mange av bygningene i byen kan man fortsatt se skuddskader etter krigens herjinger.

Vi besøkte også den norske ambassaden, hvor ambassadør Kathrine Biering ga oss innblikk i Norges rolle i et land fremdeles preget av dype politiske og etniske skillelinjer, og der en studentpraktikant fortalte om det å være praktikant ved norske utenriksstasjoner.

Mellom de faglige postene var det tid til å utforske Sarajevo på egenhånd, blant annet Baščaršija-basaren, Gazi Husrev-beg-moskeen og stedet der Franz Ferdinand ble skutt. Sarajevo er rett og slett en utrolig spennende by hvor historiske tidsepoker ligger som skiftende kulisser. Og la oss ikke glemme maten!

Fra Sarajevo til Beograd, via Srebrenica

Fra Sarajevo dro vi mot Srebrenica, men reisen gikk ikke helt som planlagt: bussen punkterte på landsbygda, og vi ble stående fast i tre og en halv time. Heldigvis var været fint, og hyggelige gårdsfolk kom ut med kjeks og øl – en liten, uventet og minneverdig del av turen.

I Srebrenica ventet et av de mest krevende, men også viktigste, stoppene på turen: Srebrenica Memorial Center, stedet for folkemordet i 1995, der mer enn 8000 bosniske muslimske menn og gutter ble drept. Før besøket spiste studentene lunsj hos en lokal familie som selv hadde overlevd krigen og folkemordet, et møte som ga et personlig innblikk i hvordan hendelsene fortsatt preger dem som opplevde det på nært hold.

Gjennom utstillinger, vitnesbyrd og selve gravplassen fikk vi en sterk påminnelse om konsekvensene av etnisk hat, politisk vold og det internasjonale samfunnets manglende evne og vilje til å forhindre slike overgrep. Å være på stedet, se gravene og høre historiene gir en annen forståelse enn bøker og forelesninger alene kan gi.

Besøket ble også en påminnelse om hvor kort veien kan være fra politisk konflikt og dehumanisering til vold og massedrap. For studenter som arbeider med internasjonal politikk, sikkerhet og konflikt, er dette kunnskap som ikke bare handler om historie, men også om å forstå mekanismene som kan føre til at konflikter eskalerer og får katastrofale konsekvenser.

Mer enn tretti år etter krigene på 1990-tallet står Srebrenica fortsatt som et sterkt symbol på krigens menneskelige konsekvenser, og på hvor krevende det er å forsone samfunn etter en brutal konflikt.

Beograd – mellom Jugoslavia og dagens Serbia

I Beograd ventet et nytt ambassadebesøk. Ambassadør Kristin Melsom ga oss innblikk i de politiske forholdene i Serbia, blant annet landets balansegang mellom EU og Russland og spenninger som fortsatt preger Vest-Balkan. Også her møtte studentene en studentpraktikant som delte erfaringer fra utenrikstjenesten.

Dagen fortsatte med en guidet tur til Museet for Jugoslavias historie og Tito-mausoleet. Guiden, en ung serbisk kvinne, hadde lært seg norsk på egen hånd og guidet oss utelukkende på norsk, uten å ha vært i Norge – imponerende! Vi fordypet oss i historien om det tidligere Jugoslavia, Titos lederskap og landets oppløsning på 1990-tallet, nødvendig bakgrunn for å forstå konfliktene som senere rammet regionen.

Resten av dagen utforsket studentene Beograd på egen hånd: det bohemske Skadarlija-strøket, sentrum, Kalemegdan-festningen med utsikt over Sava og Donau, og Sankt Sava-kirken.

Å vandre rundt i Beograd er nesten en reise i tid i seg selv, hvor arkitekturen spenner fra det osmanske riket via østerriksk-ungarsk og jugoslavisk modernisme til dagens Serbia. Det tidligere jugoslaviske forsvarsministeriet, bombet av NATO i 1999, står fortsatt med skadene synlige, en påminnelse om krigene på 90-tallet og det anstrengte forhold mellom Serbia og NATO.

Kosovo – Europas yngste stat

Den lange bussturen fra Beograd til Pristina, med et lite stopp i Niš, markerte overgangen til turens siste, og kanskje mest politisk ladede, etappe.

Kosovo erklærte seg uavhengig fra Serbia i 2008, men selvstendigheten er fortsatt omstridt: Serbia anerkjenner ikke Kosovo som egen stat, og landet er verken FN-medlem eller anerkjent av alle FNs medlemsland. Forholdet mellom Serbia og Kosovo er derfor fortsatt en av de viktigste politiske konfliktlinjene på Balkan.

På turens siste dag besøkte vi Kosovosletten og Gazimestan-monumentet, som markerer slaget på Kosovosletten i 1389. Sletten og monumentet har stor symbolsk betydning i serbisk historie og nasjonal identitet, og er et fascinerende eksempel på hvordan historiske hendelser og myter brukes og fortolkes ulikt av ulike grupper i dagens politikk.

Tilbake i Pristina møtte vi Ahmet Shala, tidligere finansminister i Kosovo og ambassadør til Japan, som har hatt en sentral rolle i landets politiske utvikling og i dag er en tydelig stemme for Kosovos selvstendighet.

Kosovo viser tydelig hvordan dagens geopolitiske skillelinjer kommer til uttrykk i regionen: mens Serbia har et nærere forhold til Russland, er Kosovos sterke bånd til USA svært synlige i Pristina, med gatenavn som George Bush Boulevard og Bill Clinton Boulevard, statuer og store plakater hvor de takker USA og NATO.

Studentene fikk god tid til å utforske Pristina på egen hånd, og byen overrasket mange: en ung, trygg og livlig hovedstad som kombinerer sporene etter en turbulent historie med moderne byliv og kafékultur.

Balkan – historie i levende live

Turen tok oss gjennom tre land som fortsatt bærer historien tett på seg, fra beleiringen av Sarajevo og folkemordet i Srebrenica, via Titos Jugoslavia og NATO-bombingen av Beograd, til dagens «unge», vestvendte Kosovo. Gjennom møter med ambassadører, en tidligere finansminister, lokale guider – og til og med gjestfrie bønder på en bosnisk landevei – fikk studentene et innblikk i regional politikk og samfunnsliv som er vanskelig å oppnå gjennom forelesninger og pensumartikler alene.

Dette er nettopp poenget med studieturene ved ISIR: å koble teori med praksis, og gi studentene mulighet til å møte noen av menneskene og stedene fagområdet handler om. Slike erfaringer, store og små, planlagte og uplanlagte, setter spor og er noe studentene tar med seg videre, både faglig og personlig.