EU som politisk system: Makt, spenninger og samarbeid - SIR2060 (7,5 sp)
Emnet gir en helhetlig innføring i EU som politisk system og analyserer hvordan makt, samarbeid og styring organiseres på tvers av nasjonalstatene – med særlig vekt på EUs betydning for Norge gjennom EØS og Schengen.
Om emnet:
Den europeiske union er sentral i statsvitenskap fordi den viser hvordan politisk myndighet organiseres utover nasjonalstaten. Emnet gir en innføring i EUs historiske framvekst, traktatgrunnlag og kompetansefordeling, og diskuterer hva slags politisk system EU er. Sentrale teorier brukes for å forklare endring, stabilitet, samarbeid og konflikt – og settes inn i en bredere europeisk kontekst preget av partipolitikk, populisme og rettsstatsspørsmål.
Emnet gir en helhetlig innføring i EUs hovedorganer. Vi ser på samspillet når lover forhandles og gjennomføres, og på styring på flere nivåer (lokalt, nasjonalt og EU-nivå) der ulike interesseorganisasjoner, for eksempel partier, fagorganisasjoner og næringsliv påvirker prosessen. Det legges særlig vekt på forholdet mellom juss og politikk, spenningen mellom nasjonal suverenitet og EUs felles mål, og hva som skaper etterlevelse. Tematisk berører vi det indre markedet og økonomisk styring, konkurranse og statsstøtte, samt samarbeid om justis, migrasjon og det grønne skiftet.
Et gjennomgående tema er Norges tilknytning via EØS og Schengen og hva dette betyr for norsk forvaltning og politikkutforming. Emnet kobler EU-utviklingen til demokratidebatter om suverenitet, representasjon og ansvarliggjøring, og drøfter hvordan kriser og samfunnsendringer former integrasjonen. Målet er å gi studentene et presist begrepsapparat og et analytisk rammeverk for å forstå EU som politisk system – og reflektere kritisk over konsekvenser av dette for Europa og Norge.
Etter å ha fullført dette emnet, forventes det at du har tilegnet deg følgende læringsutbytte:
Kunnskap
- Har bred kunnskap om EUs institusjonelle rammeverk, politiske prosesser og sentrale politikkområder
- Kjenner til teorier og begreper knyttet til europeisk integrasjon og kan drøfte disse i lys av statsvitenskapens hovedtradisjoner
- Har innsikt i hvordan EUs beslutninger påvirker nasjonal forvaltning, særlig i Norge gjennom EØS- og Schengen-avtalen
- Har kjennskap til hvordan EU inngår i bredere spørsmål om demokrati, legitimitet og styring på flere nivåer
Ferdigheter
- Kan anvende statsvitenskapelige teorier og begreper på konkrete problemstillinger knyttet til EU og Norges forhold til EU
- Kan analysere og sammenligne EUs institusjoner og prosesser med nasjonale politiske og administrative systemer
- Kan vurdere hvordan internasjonale rammeverk (som EØS) legger føringer på norsk politikk og forvaltning
- Kan finne, vurdere og bruke relevant informasjon og kilder til å belyse EU-relaterte problemstillinger
Generell kompetanse
- Kan formidle fagstoff om EU på en klar og analytisk måte
- Kan diskutere og reflektere over hvordan EU utfordrer og påvirker nasjonal suverenitet, demokrati og forvaltning
- Kan kritisk vurdere politiske prosesser og debatter i og om EU, samt trekke linjer til norsk offentlig politikk og forvaltning
- Kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer med andre på en saklig og reflektert måte
Arbeidskrav
Arbeidskravet må være bestått innen angitt frist for å kunne gå opp til eksamen.
- Skriftlig innlevering (EU/EØS-politisk notat); omfang: 800 ord (+/- 10 prosent)
Eksamen
Karakteren i dette emnet består av én eksamen.
- 48-timers hjemmeeksamen (individuelt essay); omfang 2000 ord (+/- 10 %, ekskludert forside, evt. innholdsfortegnelse og litteraturliste) (100 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A – F).