Pågående forskningsprosjekter ved Oslo Nye Høyskole
På denne siden finner du oversikt over forskningsprosjekter som foregår nå og som vi enten søker deltakere til eller som vi er forpliktet til å informere åpent om.
Å være deltaker vil si at du bidrar med informasjon eller kunnskap som våre forskere eller masterkandidater kan analysere videre. Ditt bidrag kan for eksempel innebære å svare på et spørreskjema, delta i et individuelt intervju eller en gruppesamtale, eller være med i et laboratorieeksperiment. Dette vil det informeres om i prosjektpresentasjonen under eller ved at du sender en forespørsel via kontaktinformasjonen knyttet til prosjektet du er nysgjerrig på.
Vil du melde din interesse? Du finner kontaktinformasjon under hvert enkelt prosjekt.
Her vil du finne informasjon om forskningsprosjektet og hva prosjektet innebærer for personer som har deltatt i debatten om minnesmerket i Hole eller har blitt omtalt i forbindelse med saken i Ringerikes Blad.
Formål
Formålet med prosjektet er å undersøke debattene rundt etablering av et nasjonalt 22. juli-minnesmerke i Hole. Den lokale debatten er en viktig kilde til å få en bedre forståelse av prosessene rundt etablering av minnesmerket. Vi vil derfor ha søkelys på de lokale perspektivene slik de ble fremstilt i nyhetsartikler, lederartikler og leserinnlegg i Ringerikes Blad. Gjennom å studere disse tekstene vil vi kartlegge og analysere de ulike meningene om minnesteder, fra de spontane minnestedene som dukket opp etter angrepet til etablering av dagens minnesmerke ved Utøyakaia. Tidsperioden vi ser på er fra 23.07.2011 – 31.12.2023.
Forskningsspørsmål vi skal analysere er som følge:
- Hvilke meninger om minnesmerket kom til uttrykk i den lokale offentlige debatten i årene som fulgte etter 2011?
- Hvordan var tidslinjen i den lokale debatten relatert til nasjonale og lokale politiske prosesser?
- Hvilke grupper utgjorde de ulike partene i debattene og hvordan var partenes synspunkter begrunnet?
Våre forskningsfunn skal publiseres i vitenskapelige bøker og tidsskrifter, presenteres på nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser, og vil også kunne bli formidle til allmenheten gjennom f.eks. aviskronikker. Forskningsfunnene kan også bli formidlet i undervisning i høyere utdanning. Avismaterialet fra Ringerikes Blad kan også bli gjort tilgjengelig for master- eller doktorgradsstudenter for videre vitenskapelige studier.
Hvem er ansvarlig for forskningsprosjektet?
Førsteamanuensis Joshua Phelps ved Oslo Nye Høyskole (ONH) er ansvarlig for prosjektet.
Prosjektet er et samarbeid mellom Joshua Phelps, førsteamanuensis Jon Strype (ONH), professor Brady Wagoner (ONH, Københavns Universitetet), og førsteamanuensis Ignacio Brescó de Luna (Universidad Autónoma de Madrid).
Hvem kan være inkludert i studien?
Vi skal analysere alle avisartikler (herunder redaksjonelle artikler og leserbrev) som har blitt trykket i Ringerikes Blad og som bruker ordet «minnesmerke» eller «minnested» i tidsperioden for studien. Det betyr at personer som har blitt sitert eller intervjuet i redaksjonelle artikler eller skrevet leserinnlegg der disse stikkordene har blitt brukt i Ringerikes Blad i tidsperioden vi undersøker vil kunne omfattes av studien.
Hva innebærer prosjektet for deg?
Alle avisartikler som oppfyller søkekriteriene («minnesmerke» og «minnested»), blir lastet ned fra Ringerikes Blads elektroniske søkesystem og lagret i en sikker mappe i Oslo Nye Høyskoles interne elektronisk nettverk. De nedlastede avisartiklene kan inneholde personopplysninger om personer som har blitt intervjuet i redaksjonelle artikler eller skrevet leserbrev om minnesmerke eller minnested i Ringerikes Blad i tidsperioden 23.07.2011 – 31.12.2023. Selv om det kan være personopplysninger i tekstene fra Ringerikes Blad, understreker vi at vi ikke skal fokusere på enkeltpersoner i rapportering fra prosjektet. Tekstene fra Ringerikes Blad skal bare brukes til formålene vi har beskrevet ovenfor. Vi behandler opplysningene konfidensielt og i samsvar med personvernregelverket.
Du kan reservere deg mot deltakelse i prosjektet
Dersom du har skrevet et leserbrev om det aktuelle temaet i tidsperioden vi tar utgangspunkt i, kan du når som helst reservere deg mot at det du har skrevet inkluderes i forskningsprosjektet, og du trenger ikke å oppgi noen grunn om du reserverer deg. Dine leserbrev vil da bli slettet hos oss og vil da ikke bli brukt i vårt forskningsprosjekt. Det vil selvsagt ikke ha noen negative konsekvenser for deg hvis du velger å reservere deg.
Ditt personvern – hvordan vi oppbevarer og bruker dine opplysninger
Avisartikler som vi skal bruke i vår forskning blir som sagt lastet ned fra Ringerikes Blads arkiv til en ny mappe og lagret internt ved Oslo Nye Høyskole.
I tillegg til prosjektgruppen vil eventuelle master/doktorgradsstudenter som har forskningsmessig grunn til å gå inn i artiklene kunne få tilgang til datamaterialet ved behandlingsansvarlig institusjon (Oslo Nye Høyskole).
Selv om vi ikke omtaler opplysninger om enkeltpersoner i rapportering av forskningsfunnene, er vi forpliktet til å følge vanlig kildehenvisningsskikk og referere til aktuelle avisartikler når vi presenterer forskningsfunnene i faglige og allmenne fora. Vår fremgangsmåte for kildehenvisning vil være at vi refererer til alle redaksjonelle artikler med journalistens navn, dato og årstall i tekst og referanseliste. Leserbrevene vil derimot anonymiseres, og vil bare refereres til som nevnt over hvis vi har innhentet informert samtykke fra den enkelte forfatter av leserbrev. Dersom andre forskere ber om ytterlige informasjon om leserbrev vi omtaler, vil slik informasjon gis slik at vår forskning vil være åpen og etterprøvbar. Dersom kildehenvisning om leserbrev gis til andre forskere, vil det være under forutsetning av konfidensiell behandling.
Hva skjer med opplysningene dine når vi avslutter forskningsprosjektet?
Mappen med avisartikler slettes når prosjektet avsluttes, noe som etter planen er 31.07.2026.
Hva gir oss rett til å behandle personopplysninger om deg?
Vi behandler opplysninger om deg fordi forskningsprosjektet er vurdert å være i allmennhetens interesse, men du har anledning til å reservere deg dersom du ikke ønsker å bli inkludert i prosjektet.
På oppdrag fra Oslo Nye Høyskole har Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandørs personverntjenester vurdert at behandlingen av personopplysninger i dette prosjektet er i samsvar med personvernregelverket.
Dine rettigheter
Hvis du kan identifiseres i datamaterialet, har du rett til:
- å reservere deg mot deltakelse
- å få innsyn i hvilke avisoppslag med personopplysninger som er hentet fra Ringerikes Blad
- å få rettet uriktige personopplysninger om deg,
- å få slettet personopplysninger om deg, og
- å sende klage til Datatilsynet om behandlingen av dine personopplysninger.
Hvis du har spørsmål til studien, eller ønsker å vite mer eller å benytte deg av dine rettigheter, ta kontakt med:
- Oslo Nye Høyskole v/ Joshua Phelps joshua.phelps@oslonh.no
- Vårt personvernombud: Kristin Vislie kristin.vislie@lumigruppen.no
Hvis du har spørsmål knyttet til vurderingen av prosjektet som er gjort av Sikts personverntjenester, kan du ta kontakt med:
- Personverntjenester på e-post: personverntjenester@sikt.no eller på telefon: 73 98 40 40.
Formålet med dette prosjektet er å undersøke følgende forskningsspørsmål: «Hvordan ble ungdoms (13-19 år) psykiske helse fremstilt i nyhetsartikler relatert til koronapandemien?».
Dette forskningsprosjektet tar utgangspunkt i nyhetsartikler og kronikker fra tre av landets største aviser, VG, Dagbladet og Aftenposten. Nyhetsartiklene som vil utgjøre datamaterialet har blitt innhentet via Nasjonalbibliotekets databaser. Søket er avgrenset til tidsperioden mellom 11. mars 2020, dagen Verdens helseorganisasjon offisielt erklærte covid-19-utbruddet for en global pandemi, og 25. september 2021, dagen Norge åpnet opp igjen.
Gitt forskningsspørsmålet er det overordnede inklusjonskriteriet at artikler omhandler pandemiens innvirkning på ungdom og deres psykiske helse. Mer spesifikt er inklusjonskriteriene:
- Artikler som omhandlet ungdom.
- Artikler om omhandlet deres psykiske helse og faktorer som påvirker det, som f.eks. oppvekst og levekår.
Dette betyr at menneskelig aktivitet (f.eks. innlegg eller folk som uttaler seg om tema relatert til ungdommers (13-19 år) psykiske helse) i VG, Dagbladet og Aftenposten innenfor denne tidsperioden vil utgjøre utvalget i studien. Nyhetsartikler hvor ungdommer, helsepersonell, lærere, trenere, foreldre o.l. uttaler seg om dette anses som høyest relevant.
Kontaktinformasjon:
Hvis du har spørsmål om studien, eller ønsker å vite mer, ta kontakt via:
E-post: adelen.wallaker@gmail.com
Telefon: 94830067
eller med Joshua Phelps
E-post: joshua.phelps@oslonh.no
Vil du delta i et forskningsprosjekt om forebygging av sykefravær?
Det innebærer blant annet at du svarer på en spørreundersøkelse om ditt sykefravær og din opplevelse av det psykososiale arbeidsmiljøet i jobben din.
Undersøkelsen er helt anonym og tar noen få minutter å svare på.
Gå til spørreundersøkelsen
Noe du lurer på?
Kontakt oss:
Masterstudent: Maren Præsteng Osmo
Veileder for prosjektet: Anniken Grønstad
Formålet med dette masterprosjektet er å lære mer om gameres opplevelser av kompetanse i digitale spill. Håpet er at denne kunnskapen kan bidra til en bedre forståelse av hva digitale spill er egnet til og ikke, samt bidra til et mer nyansert syn på gaming.
Deltagelse
Jeg ønsker å høre om dine opplevelser i gaming i et semistrukturert intervju (ca. 1.5 time). Noen av spørsmålene er generelle, andre dreier seg mer spesifikt om opplevelser av sosial kompetanse, emosjonell kompetanse og kompetanse i problemløsning i gaming.
For å delta må du være mellom 18 og 25 år, game online minst 7 timer i uken og ha gjort det i minst 2 år.
Ønsker du mer informasjon om prosjektet eller hva deltakelse vil innebære for innebære for deg?
Send en mail til: master.om.gaming@gmail.com
Hensikten med prosjektet:
Formålet med denne studien er å utforske hvordan unge voksne i alderen 18–25 år oppfatter og definerer begrepet «traume». Målet er å avdekke hvordan ulike perspektiver og forståelser skapes og påvirkes av sosiale og kulturelle faktorer. En bedre forståelse av disse oppfatningene kan bidra til å fremme bevissthet rundt psykisk helse og utvikle mer tilpassede tiltak som støtter unge mennesker.
Kort om prosjektet:
Dette forskningsprosjektet fokuserer på unge voksnes refleksjoner over hva et traume er, uten å dykke inn i deltakernes personlige opplevelser. Data samles inn gjennom individuelle intervjuer og en fokusgruppe, hvor samtalene vil dreie seg om hvordan traumebegrepet tolkes og diskuteres. Studien bygger på en sosialkonstruktivistisk ramme som vektlegger hvordan forståelser skapes i ulike sosiale og kulturelle kontekster.
Hva innebærer det å delta?
Deltakelse innebærer å delta i et intervju eller en fokusgruppe som varer omtrent 45–60 minutter. Samtalen vil handle om dine refleksjoner og synspunkter på hva et traume er, og hvordan du tenker dette påvirker samfunnets forståelse av psykisk helse. Intervjuene vil bli tatt opp på lyd for senere transkripsjon og analyse. All informasjon behandles strengt konfidensielt, og identiteten din anonymiseres. Deltakelsen er helt frivillig, og du kan når som helst trekke deg uten forklaring eller konsekvenser.
Hvem kan du kontakte?
Dersom du er interessert eller har spørsmål om prosjektet, kan du kontakte Palwasha Ghiazih:
Palwasha_98@hotmail.no / sehar_98@hotmail.no eller på telefon: 907 55 673 for å avtale tid for intervju.
Det skal jeg undersøke i min masteroppgave er hvordan eksponering for negative nyhetssaker kan påvirke affektiv tilstand (følelser), og om denne effekten har en relasjon til konsumvaner (hvordan man forholder seg til nyhetsmedia/vaner og preferanser), og opplevd angstsymptomatikk i det daglige.
Bakgrunn for prosjektet
Som følge av den teknologiske utviklingen som har foregått over de siste tiårene er nyhetsmedia mer tilgjengelig nå enn noensinne før, og vi oppdateres kontinuerlig på hva som skjer i verden rundt oss gjennom utallige ulike kilder. Denne økte tilgjengeligheten mener jeg gjør det viktig å sette fokus på hvordan konsum av nyhetsmedia relaterer til menneskets psyke, følelsesliv og handlinger.
Hvordan foregår undersøkelsen?
I undersøkelsen vil deltakerne bli bedt om å lese fem ulike nyhetssaker hentet fra norsk nyhetsmedia, i tillegg til å svare på spørsmål om sin affektive tilstand, sitt nyhetskonsum og hvorvidt de opplever ulike symptomer på angst i det daglige.
Undersøkelsen foregår digitalt gjennom www.nettskjema.no, og vil ta omtrent 10-15 minutter å gjennomføre.
Hvem kan delta?
Alle som er 18 år og eldre, og som kan lese og skrive norsk, vil kunne delta i undersøkelsen.
Klikk deg inn på nettskjema dersom du har lyst til å være med!
Hvem er jeg?
Jeg heter Mina Lønaas Landgraff, og er hovedansvarlig for undersøkelsens vitenskapelige utforming.
Jeg har fra tidligere en bachelorgrad i anvendt psykologi fra Høyskolen Kristiania, og gjennomfører nå en mastergrad i anvendt helsepsykologi og forebygging ved Oslo Nye Høyskole (ONH).
Dersom du har spørsmål om prosjektet eller ønsker mer informasjon kan du kontakte meg på: minalonaaslandgraff@gmail.com
Tittel: Hvordan henger unges holdninger og normer knyttet til samtykke sammen med nivået av tillit i intime relasjoner, og i hvilken grad fungerer tillit som en modererende faktor mellom samtykkeholdninger og samtykkeintensjon/-atferd?
Hensikten med prosjektet
Prosjektet har som hensikt å undersøke unges holdninger og normer knyttet til seksuelt samtykke.
Målgruppen er unge mellom 18 og 30 år. Det samles ikke inn personidentifiserende opplysninger. Mer informasjon om undersøkelsen samt deltakelse finner du ved å følge linken under.
https://nettskjema.no/a/463999#/page/1
Spørsmål eller behov for mer informasjon?
Maria Odeck – maria.runde.odeck@gmail.com
Hedda Granum – hedda-emilie@hotmail.com
Veiledere: Kjersti Nesje og Kornelia Antonsen Ekeli
Hva handler prosjektet om:
En masteroppgave om hvordan det er å være skeiv i en familie med innvandrerbakgrunn i Norge. Målet er å forstå hvordan flere identiteter – som seksuell orientering, kjønn og migrasjonsbakgrunn – kan påvirke forholdet til familien, opplevelsen av tilhørighet og psykisk helse.
Studien bygger på kvalitative intervjuer og minnearbeid (Frigga Haug), der deltakerne får reflektere over egne erfaringer i trygge og fortrolige rammer. Slik kan vi få fram nyanserte historier som sjelden kommer frem i statistikk og kvantitativ forskning.
Hvem ønsker vi at skal delta:
- Du identifiserer deg som skeiv (lesbisk, homofil, bifil, panfil, queer, osv.)
- Har selv, eller foreldre, med innvandrerbakgrunn
- Har lyst til å dele erfaringer i et fortrolig intervju
- Har flyttet til Norge før tenårene eller er født i Norge med innvandrer foreldre
- Er 30 år eller mer