Folkeretten - SIR2020 (7,5 sp)
Emnet gir en grunnleggende innføring i folkeretten og undersøker hvordan rettslige normer former – og utfordres av – makt, sikkerhet og staters adferd i det internasjonale systemet.
Om emnet:
Dette emnet introduserer de grunnleggende prinsippene i folkeretten og plasserer denne rettstradisjonen i konteksten av det internasjonale systemet. Det utforsker hvordan folkeretten formes av og samhandler med internasjonale forhold, og hvordan de rettslige rammene igjen påvirker staters adferd og den globale ordenen.
Emnet omfatter temaer som folkerettens kilder og historiske utvikling, dens forhold til nasjonal rett, samt sentrale prinsipper som suverenitet og ikke-innblanding. Videre belyses ulike aktørers rolle i utviklingen og håndhevelsen av internasjonale normer, herunder stater, FN og sivilsamfunnet.
Emnet legger vekt på folkerettens relevans i møte med dagens sikkerhetsutfordringer, og vurderer dens effektivitet når det gjelder å begrense og regulere bruken av makt. Sentrale temaer inkluderer folkerettens rolle i bekjempelse av terrorisme og kriminalitet, ansvarliggjøring av politiske og militære ledere, samt forebygging av konflikt. Emnet vil kritisk undersøke i hvilken grad folkeretten bidrar til å «sivilisere» staters adferd, eller om maktpolitiske hensyn i praksis får forrang.
Gjennom casestudier undersøkes spørsmål om lovlighet og legitimitet knyttet til militære intervensjoner (som Kosovo og Irak), fremveksten av doktriner om forebyggende angrep (blant annet brukt av USA og Israel), og spenningen mellom folkerettslige begrensninger og sikkerhetshensyn (for eksempel målrettede drap, krigen mot narkotikakartellene og bruk av droner).
Etter å ha fullført dette emnet, forventes det at du har tilegnet deg følgende læringsutbytte:
Kunnskap
- Har kunnskap om de sentrale kjennetegnene ved nasjonale (statlige) og internasjonale rettssystemer
- Kjenner til opprinnelsen, utviklingen og den samtidige betydningen av folkeretten i reguleringen av forholdet mellom stater
- Kjenner til de rettslige rammene for bruk av makt (jus ad bellum),
- Kjenner til de rettslige rammene internasjonal humanitærrett (jus in bello)
- Har kunnskap om internasjonal strafferett, samt jurisdiksjonen til internasjonale straffedomstoler og tribunaler
- Kjenner til forbudet mot tortur i folkeretten, og de rettslige og etiske debattene knyttet til internering, avhør og ansvarliggjøring.
Ferdigheter
- Kan anvende internasjonale rettsprinsipper til å vurdere reelle hendelser som involverer konflikt og maktbruk
- Kan analysere styrker og svakheter ved håndhevingsmekanismer i internasjonal rett
- Kan tolke og kritisk evaluere lovligheten og legitimiteten til nyere sikkerhetspraksiser som forebyggende angrep, målrettede drap og dronekrigføring
- Kan presentere juridiske argumenter støttet av primær- og sekundærkilder og benytte juridisk terminologi
Generell kompetanse
- Kan demonstrere en bred forståelse av hvordan folkeretten bidrar til å beskytte menneskets verdighet, begrense vold og opprettholde internasjonal fred og sikkerhet
- Kan reflektere kritisk over spenningen mellom nasjonale sikkerhetsinteresser og internasjonale forbud — inkludert behandlingen av internerte, tortur og beskyttelse av sivile
- Kan delta i informerte diskusjoner om sentrale kontroverser i folkeretten, og anerkjenne politiske interesser, maktdynamikker og normative debatter.
Arbeidskrav
Arbeidskravene må være bestått innen angitt frist for å kunne gå opp til eksamen.
- Nettkurs (bestått/ikke bestått)
Eksamen
Karakteren i dette emnet består av én eksamen.
48-timers hjemmeeksamen (individuelt essay); omfang: 2000 ord (+/- 10%, ekskludert forside, evt. innholdsfortegnelse og litteraturliste) (100 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A–F).