Internasjonal politikk i teori og praksis - SIR1050 (15 sp)

Innføring i internasjonal politikk med fokus på maktbalanse, stormaktsrivalisering, krig, samarbeid og sentrale teorier som forklarer staters adferd i en verden i endring.

  • Emne i grad
  • 15sp

Om emnet:

Den internasjonale ordenen som ble etablert etter andre verdenskrig er under press. Den geopolitiske maktbalansen er i endring, og rivaliseringen mellom stormaktene, særlig mellom USA og Kina, tiltar i styrke. Folkeretten utfordres på flere fronter, internasjonalt samarbeid settes på prøve, og internasjonale organisasjoner som FN svekkes av stormakter som i økende grad setter egne interesser først. Samtidig står verden overfor store og komplekse utfordringer som ingen stat kan løse alene, og behovet for samarbeid på tvers av landegrenser har aldri vært større.

For å forstå og orientere oss i en verden i endring, trenger vi kunnskap om hva som former forholdet mellom stater, samt hva det er som driver staters utenrikspolitiske handlinger og adferd. I studiet av internasjonal politikk avdekker vi de grunnleggende dynamikkene som preger mellomstatlig samhandling, særlig knyttet til krig og konflikt, handel og samarbeid, klima og miljø.

Internasjonal politikk som akademisk disiplin er både teoretisk og empirisk. Teoriene fungerer som analytiske verktøy som hjelper oss med å forstå og tolke hendelser på den internasjonale arenaen, og gir deg et begrepsapparat du vil dra stor nytte av videre i studiet.  

Emnet innledes med en grundig innføring i de tradisjonelle teoretiske tradisjonene innen studiet av internasjonal politikk og ser på hvordan disse har utviklet seg gjennom historien, med både historiske og nåtidige eksempler. I tråd med fagfeltets utvikling retter den andre delen av emnet oppmerksomheten mot teorier og forklaringsmodeller som i hovedsak er forankret på individ- og samfunnsnivå. Her undersøkes blant annet hvordan politiske styreformer, institusjoner, beslutningsprosesser og individuelle beslutningstakere på nasjonalt nivå påvirker samspillet mellom stater i internasjonal politikk.

I den avsluttende delen av emnet får studentene fordype seg i casestudier av småstater, mellommakter og stormakter. Her får studentene praktisk erfaring med å anvende emnets sentrale teorier og analytiske verktøy. Gjennom arbeidet med konkrete casestudier utvikler studentene en mer nyansert forståelse av hvordan teori kan belyse adferd og hendelser i internasjonal politikk. 

Etter å ha fullført dette emnet, forventes det at du har tilegnet deg følgende læringsutbytte:

Kunnskap

  • Kjenner til internasjonal politikk som fagdisiplin
  • Kjenner til sentrale begreper og problemstillinger innenfor studiet av internasjonal politikk 
  • Har kunnskap om sentrale teoretiske retninger innenfor studiet av internasjonal politikk
  • Kjenner til relevant faglitteratur og empiri 
  • Kjenner sentrale faglige debatter i studiet av internasjonal politikk, inkludert den kritikken som ulike teoretiske retninger har blitt møtt med, og hvordan forskere har svart på denne kritikken.
  • Har kunnskap om staters utenrikspolitikk og hvordan institusjoner, beslutningsprosesser og aktører på både nasjonalt og internasjonalt nivå påvirker staters handlingsmønstre i internasjonal politikk.
     

Ferdigheter

  • Kan bruke relevante faglige begreper og teoretiske perspektiver til å analysere internasjonal politikk.
  • Kan sette ulike teoretiske perspektiver opp mot hverandre, og kan drøfte deres relevans og forklaringskraft.  
  • Kan finne, vurdere og benytte seg av relevant faglitteratur og empiri til å belyse og drøfte faglige problemstillinger. 
  • Kan anvende grunnleggende spill-teoretiske modeller til å forstå internasjonal samhandling.
  • Kan bruke kunnskap om klassiske utside-inn og innside-ut perspektiver til å forklare utenrikspolitiske beslutninger og hendelser. 
  • Kan anvende sentrale teorier innenfor internasjonal politikk i arbeid med konkrete casestudier.
     

Generell kompetanse

  • Kan formidle og utveksle ulike faglige synspunkter innenfor internasjonal politikk, både skriftlig og muntlig.  
  • Kan diskutere faglige spørsmål med andre på en konstruktiv og reflektert måte.
  • Kan reflektere kritisk rundt underliggende antagelser som former egne politiske standpunkter.
  • Kan fordype seg i og analysere enkeltstaters utenrikspolitikk og adferd i internasjonal politikk gjennom arbeid med empiriske casestudier.
     

Arbeidskrav

Arbeidskravene må være bestått innen angitt frist for å kunne gå opp til eksamen.

  • Muntlig presentasjon (bestått/ikke bestått)

Eksamen

Karakteren i dette emnet består av tre eksamener som gir én samlet karakter. Studenten må bestå alle tre for å bestå emnet. Det er anledning til å ta opp kun én eller alle eksamener.

  • Semesteroppgave (individuelt essay); omfang: 2000 ord (+/- 10 %, ekskludert forside, evt. innholdsfortegnelse og litteraturliste) (40% av emnets totalkarakter, gradert karakter A – F).
  • 1-times netteksamen (30% av totalkarakteren i emnet, gradert karakter A – F).
  • Semesteroppgave; omfang 1500 ord (+/- 10 prosent, ekskludert forside, evt. innholdsfortegnelse og litteraturliste) (30% av totalkarakteren i emnet, gradert karakter A – F).
     



Tilbake til toppen