Voldspolitikk: Orden, kontroll og sammenbrudd - SIR1030 (15 sp)
Makt, sikkerhet og samarbeid gir en helhetlig innføring i sentrale teorier, begreper og historiske case innen internasjonale studier, freds- og konfliktstudier og sikkerhetsstudier, med vekt på hvordan makt, idéer og institusjoner former internasjonal politikk.
Om emnet:
Voldspolitikk undersøker hvordan vold ikke bare ødelegger, men også former og organiserer samfunn. Emnet tar utgangspunkt at vold kan ha tre grunnleggende politiske funksjoner: Den kan skape orden, den kan vedlikeholde orden, og den kan bryte orden ned. Undervisningen vil i hovedsak være casebasert, med studentaktive læringsformer.
I emnets første del ser vi på vold som ordensskaper. Gjennom historien har kriger, konflikter og maktkamper presset fram nye grenser, nye ledere og nye måter å organisere samfunn på. Selv om volden er brutal, har den ofte tvunget fram samarbeid, kontrollmekanismer og politiske løsninger som senere blir stående. Her undersøker vi hvordan vold legger grunnsteiner for nye ordener – ikke fordi noen ønsker vold, men fordi volden tvinger fram endring.
I emnets andre del ser vi på vold som ordensopprettholder. Selv etablerte stater er avhengige av kontroll og maktmidler for å fungere. Politiet, militæret og sikkerhetsapparatet er ikke bare institusjoner – de er redskaper som gjør at staten faktisk kan håndheve lover og beslutninger. Men vold som ordensopprettholder handler også om mer subtile ting: overvåking, trusler, grensekontroll og strukturell vold som former folks handlingsrom. Her diskuteres hva som skiller legitim maktbruk fra misbruk, og hvordan ulike politiske systemer balanserer orden og frihet.
I emnets tredje del undersøker vi vold som ordensnedbrytende kraft. Dette er volden som får samfunn til å kollapse: borgerkriger, organisert kriminalitet, paramilitære grupper, gjengstrukturer og transnasjonale nettverk som utfordrer eller overtar statens funksjoner. Her ser vi på hvordan vold kan spre seg som et systemproblem, der trygghet erstattes av usikkerhet, og der politiske institusjoner mister kontrollen over territorium, ressurser og borgere.
Samlet gir emnet et bredt og kritisk blikk på vold som politisk fenomen. Målet er å forstå hvorfor vold er så sentral i samfunnsutvikling – og hvordan den samtidig kan være både grunnlaget for stabilitet, et verktøy for orden og den kraften som får hele systemer til å rakne.
Etter å ha fullført dette emnet, forventes det at du har tilegnet deg følgende læringsutbytte:
Kunnskap
- Har kunnskap om teorier og sentrale begreper om politisk vold
- Kjenner til historiske eksempler på politisk vold, inkludert væpnet konflikt, folkemord, terrorisme og ekstremisme, og kunne sette disse i sammenheng med nåtidige situasjoner.
- Kjenner til hvordan politiske systemer, sosiale forhold, kjønn og andre faktorer kan påvirke voldelige konflikter.
Ferdigheter
- Kan bruke relevante faglige begreper, metoder og teorier til å analysere hvorfor ulike typer politisk vold oppstår og utvikler seg.
- Kan vurdere og sammenligne ulike forklaringer på hvorfor politisk vold skjer.
- Kan finne og bruke relevant faglitteratur og data for å svare på faglige problemstillinger.
- Kan reflektere over egne faglige vurderinger og forbedre arbeidet basert på veiledning.
Generell kompetanse
- Kan arbeide selvstendig med faglige oppgaver og bidra i faglige samarbeid.
- Kan tenke kritisk, vurdere informasjon fra ulike kilder, og bruke kunnskap på en reflektert og etisk måte.
- Kan formidle faglige perspektiver skriftlig og muntlig på en klar og strukturert måte.
Arbeidskrav
Arbeidskrav stedlige studenter:
Arbeidskravene må være bestått innen angitt frist for å kunne gå opp til eksamen.
- Obligatorisk oppmøte i emnets seminarundervisning (minimum 70 %) (bestått/ikke bestått). Ved ikke bestått vil kompenserende arbeidskrav tilsvare arbeidskrav for nettstudenter
- Muntlig presentasjon og diskusjon (bestått/ikke bestått)
Arbeidskrav nettstudenter:
Arbeidskravene må være bestått innen angitt frist for å kunne gå opp til eksamen.
- Muntlig videopresentasjon nr. 1 med medstudentvurdering (bestått/ikke bestått)
- Muntlig videopresentasjon nr. 2 med medstudentvurdering (bestått/ikke bestått)
Eksamen
Eksamen stedlige studenter og nettstudenter:
Karakteren i dette emnet består av to eksamener som til sammen gir én samlet karakter. Studenten må bestå begge for å bestå emnet. Det er anledning til å ta opp kun én eller begge eksamener.
- Muntlig eksamen (60 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A – F)
- 1-times netteksamen (40 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A – F)