ONH på Forskningsdagene 2025: Forskning på trygghet i en utrygg tid
Hvordan kan forskning bidra til trygghet – både individuelt og globalt? Det var hovedspørsmålet da ONH markerte Forskningsdagene 2025, med årets tema «Trygghet». Institutt for økonomi og administrasjon og Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner ledet arrangementet, som samlet hele staben i det nye auditoriet.
I en verden preget av krig, velferdsstagnasjon, teknologisk uro og skjerpet beredskap, er trygghet mer aktuelt – og mer krevende – enn på lenge. Fem forskere fra ONH delte innsikt fra sitt arbeid og viste hvordan kunnskap kan brukes til å forstå risiko, redusere usikkerhet og styrke tryggheten, både for enkeltmennesket og samfunnet.
Desinformasjon som sikkerhetsrisiko
Førsteamanuensis Kateryna Reiby åpnet med et foredrag om desinformasjon og sikkerhetsrisikoer. Med eksempler fra russisk propaganda og konspirasjonsteorier som Pizzagate og vaksineskepsis, viste hun hvordan feilinformasjon ikke bare påvirker meninger – men også kan få dødelige konsekvenser. Hennes pågående forskning, i samarbeid med BI og finske kollegaer, ser også på hvordan kunstig intelligens kan brukes til å avdekke og motvirke slike trusler.
Trygghet i det digitale arbeidslivet
Ingvild Sagberg tok oss inn i arbeidslivet – nærmere bestemt hvordan digitaliseringen påvirker vår følelse av trygghet og tilhørighet på jobb. Hun leder en forskningsgruppe ved ONH som undersøker hvordan vi kan sikre mening, mestring og god psykisk helse i et stadig mer digitalt arbeidsmiljø.
Klimasamarbeid som redningsplanke
Henrik Wiig, samfunnsøkonom og klimaforsker, stilte spørsmålet: Kan utviklingsland redde Vesten? Med utgangspunkt i Parisavtalens §6 argumenterte han for at en global karbonskatt – der utslipp beskattes uansett hvor de skjer – kan gjøre en reell forskjell. Dagens nasjonale forpliktelser er ikke nok. Trygghet i framtiden krever globale løsninger, og Wiig mener utviklingsland kan spille en langt større rolle enn mange tror.
Når varslingssystemer svikter
Stig Stenslie delte innsikt fra sitt arbeid med varslingssvikt i store internasjonale kriser – fra 7. oktober i Israel til terrorangrep, pandemier og naturkatastrofer. Ofte er det ikke mangel på informasjon som svikter, men feilvurdering og dårlig prioritering. Hans forskning på etterretningssystemer viser hvor viktig det er å lære av både feil og suksesser for å styrke beredskapen.
Menneskerettigheter som grunnmur for trygghet
Til slutt løftet Kjersti Skarstad frem funksjonshemmedes menneskerettigheter som en grunnmur for et trygt og rettferdig samfunn. Hun viste hvordan trygghet ikke skapes gjennom kontroll og formynderi, men gjennom autonomi og beslutningsstøtte – et prinsipp som gjelder langt flere enn bare de det angår direkte.
Rektor Sander Sværi understreket i sin åpning at ONH står sterkt i forskningsarbeidet – med høy andel publiseringer på nivå 2 – og at universitetet tar sin rolle i kunnskapsutvikling på alvor. ONHs bidrag til Forskningsdagene 2025 viser at vi ikke bare forsker om trygghet, men for trygghet – i arbeidslivet, i samfunnet og i verden.