COVID-19: Sammen gjør vi en livsviktig jobb
Vi er i en helt spesiell tid som påvirker oss alle sammen. Corona-viruset skaper uro og usikkerhet, hvor vi som enkeltpersoner raskt kan kjenne på frykt. Dette er en naturlig respons hos mennesker, ja faktisk en helt nødvendig respons som del av vår evne til å overleve. Frykt kan videre påvirke oss på ulike måter; det kan gjøre oss unnvikende, det kan gjøre oss handlingslammet, eller det kan gjøre oss handlekraftig. I en tid som dette vil det være nyttig for oss å bruke denne frykten på best mulig måte, slik at vi på best mulig måte kan stå i pandemien.
Publisert i Studentnytt av Silje Berg Onsdag 18. mars, 2020 - 20:09 | sist oppdatert Onsdag 29. mars, 2023 - 12:41
Hvordan tar vi ansvar i en usikker situasjon?
Mediene har den siste uken vist hvordan mange av oss tyr til den handlekraftige responsen ved å hamstre både joikaboller og doruller. Det er på mange måter en forståelig følge av frykten vi kjenner på: vi sikrer ressurser for overlevelse og hermer gjerne etter hverandre når vi er usikre på hvordan vi skal takle en slik uvanlig situasjon. Likevel fraråder helsemyndighetene oss å gjøre nettopp dette, samtidig som de ber oss være handlekraftige og ta ansvar i situasjonen – hvordan skal vi gjøre dette da?
Handlekraft
Måten vi er handlekraftige på i denne situasjonen kan sees i lys av hvordan vi tenker om samfunnet og om individet. Vi er vant med å selv ta personlig ansvar for egen situasjon; om du ønsker å bestå eksamen er det du selv som må levere arbeidskravene og lese til eksamen, og om du vil reise på ferie er det du selv som må sørge for å spare penger for å ha råd til nettopp det. Å være handlekraftige på vegne av oss selv faller helt naturlig for oss. Corona-viruset krever likevel at vi som enkeltindivider må begynne å tenke litt annerledes. Individuell tankegang vil kunne gjøre at de sterke fremfor de mest utsatte vil komme seg gjennom pandemien – som igjen vil kunne føre til en større krise enn nødvendig. Det er her den velkjente «dugnadsånden» kommer inn – et behov for å jobbe sammen i krisen.
Når vi bytter “jeg” med “vi”
Det er nødvendig å være handlekraftige, samtidig som det er viktig at vi bytter ut «jeg» med «vi». Det er først når vi begynner å tenke som et «vi» at vi også skaper en opplevelse av en delt krise. På lik linje med at det vil være best at alle i en gruppe deltar i et gruppeprosjekt på studiene, må vi sammen ta ansvar for at samfunnet kan fortsette å fungere i denne helsekrisen. Når vi tenker «vi» gjør vi det enklere å handle koordinert med hverandre, være støttende, og bruker frykten på best mulig måte. Vi følger rådene fra helsemyndighetene sammen, ved å holde avstand, vaske hendene, og ikke hamstre i butikkene. Videre kan det kanskje gjøre det litt mindre ensomt å ha hjemmekontor eller sitte i karantene – vi sitter jo tross alt i dette sammen. Vi gjør en livsviktig jobb, sammen.
Bruk handlekraften sammen, på avstand.