Hvordan skal vi klare å mette 10 milliarder mennesker?
Verdens befolkning i dag er på ca. 7.4 milliarder, og det er forventet å øke til over 10 milliarder innen år 2050. Det er rundt 800 millioner mennesker som lider av sult i verden. Finnes det muligheter for å mette den sterkt økende befolkningen i tillegg til å mette de menneskene som allerede lider av sult?
Skrevet av bachelorstudentene Jørgen Torgerstuen Johnsen og Renathe Kvehaugen (leder og nestleder for linjeforeningen bachelor i ernæringsfysiologi) etter et foredrag om dagens situasjonen og tiltak som kan gjøres med Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet.
Publisert i Aktuelt om ernæring Onsdag 6. april, 2016 - 21:54 | sist oppdatert Tirsdag 14. november, 2023 - 10:19
Dagens matsituasjon
Ca. 800 millioner mennesker sulter og 1.5 milliarder mangler nok kalorier til å kunne fungere i et normalt liv. Nok mat er en grunnleggende menneskerettighet. Samtidig er 1.9 milliarder voksne overvektige, og 600 millioner av disse lider av sykelig overvekt. Vi ser også at barn under 5 år, som er vår fremtidige generasjon, lider av overvekt og fedmerelaterte sykdommer i stadig større grad.
Er det nok mat til å fø verden?
Både ja og nei. Dersom vi skal følge matproduksjonen som vi gjør nå må den økes med 60-70 % fram til 2050. Om vi hadde lagt om til et mer plantebasert kosthold har vi nok til å fø 11-13 milliarder mennesker. Om vi følger USA sitt kosthold rekker dette bare til 2.75 milliarder mennesker (Vi er allerede 7.4 milliarder). Matplanter som går til dyrefôr utgjør mye kalorier som kunne ha blitt brukt som mat til mennesker.
Skal alle slutte å spise kjøtt?
Nei, men om forbruket fortsetter å øke, vil dette kunne skape problemer i fremtiden. Det vil da kreve mer dyrkning for å fore dyrene. Kjøttforbruket i Norge i dag ligger på ca. 75 kg pr. person i året. Kjøtt er en god kilde til mange makro- og mikronæringsstoffer vi trenger. Noen av de viktigste kildene er protein, vitamin B12, jern, sink og selen. Det vil da kanskje ikke lønne seg å kutte ut en så viktig kilde for en stor befolkningsgruppe. Men kanskje vi alle skal redusere inntaket?
Klimaendringer
Det er vanskelig å snakke om problemer med matdyrking uten å nevne klimaendringene. Klimaendringer, som tørke og oversvømmelse, kan føre til sultkatastrofer. 75 % av det biologiske mangfoldet blant matplanter som for eksempel korn og bønner har forsvunnet fra åkrene. Dette kan gjøre avlinger mer sårbare for store endringer i klimaet. I tillegg påvirker det også tilgjengelighet for dyrkning. Dersom alle i verden skulle ha levd som vi gjør i Norge, med vårt forbruk, ville vi trengt 3–4 planeter.
Skal vi satse mer på industrilandbruk?
Folk flest vil tro at ved å industrialisere landbruket vil vi få en mer effektiv høsting og matproduksjon. Men det er mange negative sider – det kan ha en betydelig effekt på miljøet (44–57 % av globale klimagassutslipp), redusere plantearter og bruke opp grunnvannet vårt. Det blir også brukt mye sprøytemidler for å hindre at avlingen dør eller får sykdom som igjen kan ha negativ effekt på miljø og mennesker i nærheten av avlingene.
Skal vi satse mer på småbønder?
Visste du at den største yrkesgruppen i verden er småbønder? Hele 40 % av yrkesaktive er småbønder. Over 2,6 milliarder jobber med landbruk eller en annen form for sanking av mat. Industrilandbruket står bare for 30 % av matproduksjonen. Ved å kombinere tradisjonell dyrkning med moderne vitenskap kan vi i større grad øke produksjonen hos småbønder i verden. Studier har vist en 79 % økning i produksjon ved ressursbevarende metoder globalt og hele 116 % økning i Afrika.
Hva kan gjøres?
Karbonutslippene kan reduseres med 50–75 % ved å satse mer på agroøkologi og bærekraftig landbruk drevet av småbønder. Agroøkologi er en helhetlig tilnærming som tar hensyn til vitenskap, praksis, sosiale bevegelser, økologi, økonomi og sosiale forhold for å ivareta bærekraftighet i produksjonen. Andre tiltak kan være å redusere kjøttinntaket, og samtidig legge om til større grad av beitebasert kjøttproduksjon i stedet for kraftfôr. Man bør også stoppe omgjøring av jungel og savanner til ikke-bærekraftig landbruksjord.
Hva kan vi selv gjøre?
Man kan fort føle seg fortapt når det kommer til verdens politikk og klimadebatten. Men hver enkelt kan gjøre tiltak som vil ha en stor påvirkning på miljø og industri. De valgene en gjør i butikken kan gi store negative og positive virkninger. Ved å velge produkter som er miljøbevisste og som støtter småbønder, velge kjøtt som produseres ved beite og mat som er lokalt produsert. I Norge kommer 60 % av matavfallet fra husholdningene. Her er det vi som enkeltpersoner som kan bidra mest. I tillegg må vi bli flinkere med lagring, bruk og innkjøp. Vi bør også tenke på å redusere kjøttinntaket, og heller legge mer fokus på frukt, grønnsaker og kornprodukter. Dette vil gi en bedre ressursutnyttelse og mindre miljøbelastning.