Nye perspektiver: Whistleblowing
Institutt for psykologi ved Oslo Nye Høyskole (ONH) inviterte ansatte, studenter og eksterne gjester til det aller første seminaret i høyskolens nye forskningssatsing Nye perspektiver. Temaet var Whistleblowing – eller varsling – og belyste hvordan vi som samfunn, organisasjoner og enkeltpersoner håndterer det å si fra om kritikkverdige forhold.
Nye perspektiver blir en årlig begivenhet der ett av instituttene ved ONH har hovedansvaret for tema og innhold. Først ut var Institutt for psykologi, med professor John Blenkinsopp som møteleder. Han samlet forskere fra jus, historie, politikk og HR til et tverrfaglig program som viste hvor mangfoldig varsling kan forstås.
Nye perspektiver er et viktig steg i å bygge en forskningskultur ved ONH som ser utover egne faggrenser. Når vi samler ulike fagmiljøer rundt temaer som varsling, styrker vi både kvaliteten og relevansen i forskningen vår sier Kjetil Tronvoll, prorektor for forskning.
Når loven skal beskytte de som tør å si fra
Advokat Christian Lindvall Dahlgren åpnet seminaret med et juridisk perspektiv på varsling. Han understreket at tillit er avgjørende – både til anonymitet og til at arbeidsgiver faktisk beskytter varsleren.
Dahlgren beskrev hvordan arbeidsgivere må balansere to plikter: å undersøke varsler grundig og samtidig hindre gjengjeldelse. Dette skaper et vanskelig dilemma, særlig når saken havner i retten.
Gjennom den såkalte Oda-saken illustrerte han hvordan løftet om anonymitet kan brytes når rettens krav om innsyn veier tyngre. Dermed utfordres grensene for hvor langt juridisk beskyttelse faktisk rekker.
Varslingens plass i norsk historie
Heidi Leclaire-Karlsen tok for seg varslingens historiske utvikling i Norge, og viste hvordan temaet henger tett sammen med ytringsfrihet og samfunnsansvar. Hun trakk linjer fra Ibsens En folkefiende til dagens debatter om åpenhet og lojalitetsplikt.
Når varsling blir en del av det politiske spillet
Politikkforsker Birgitta Niklasson stilte spørsmålet: Er varsling i politikken et uttrykk for moralsk mot – eller et strategisk virkemiddel?
Gjennom en analyse av svenske mediesaker fra 2010–2024 viste hun hvordan politikere ofte «varsler» til pressen i perioder med intern uro. I slike tilfeller brukes lekkasjer som en del av maktspillet snarere enn ren idealisme.
HR og varsling – fra konflikt til samarbeid
Anniken Grønstad løftet frem HRs rolle i varslingssaker og stilte et viktig spørsmål: Hva om HR og varslere faktisk kan samarbeide?
Hun pekte på at varsling ikke nødvendigvis er et tegn på konflikt, men kan være et uttrykk for tillit – at ansatte faktisk tror systemet virker.
Et forskningsfelt i utvikling
Til slutt reflekterte John Blenkinsopp over varsling som internasjonalt forskningsfelt. De siste tiårene har temaet vokst raskt, og over 60 land har nå egne lover som beskytter varslere.
Gjennom Nye perspektiver ønsker vi å skape en arena der forskning på samfunnsaktuelle temaer løftes frem. Varsling handler om mot, tillit og etikk – og nettopp slike spørsmål må vi tørre å utforske i fellesskap, sier Camilla Lindvall Dahlgren, leder for forskning ved Institutt for psykologi.