Ernæring må på banen, skriver Eirik Garnås, tidligere lektor i ernæring ved ONH
Leger oppfattes ofte som eksperter på matens betydning for kropp og helse, men realiteten er at den formelle utdanningen på området er svært begrenset. I både inn- og utland lærer medisinstudenter forholdsvis lite om ernæring, og ernæringsveiledning må i større grad settes i system.
Publisert i Forskningsaktuelt Tirsdag 1. mars, 2022 - 13:36 | sist oppdatert Torsdag 30. mars, 2023 - 11:17
Kronikk: Eirik Garnås, tidligere lektor i ernæring ved Oslo Nye Høyskole
UNDERSØKELSER har vist at majoriteten av medisinstudenter føler seg utilstrekkelig forberedt til å veilede pasienter om mat. Dette er svært uheldig, da kosthold spiller en svært viktig rolle i svært mye sykdom.
Alle vet at kosthold er av stor betydning når det kommer til fedme og type 2-diabetes. Det er ikke noe man trenger å lese seg til, men enkelt kan forstå ut ifra en observasjon av store mager og lår.
ERNÆRINGSRELATERT. Det er dog viktig å erkjenne at en rekke andre lidelser også er tett knyttet opp mot ernæring. Alt fra mage-/tarmproblemer til autoimmun sykdom til psykiske forstyrrelser.
Faktisk kan det hevdes at så godt som all sykdom på en eller annen måte er ernæringsrelatert. Dette kan kanskje høres ekstremt ut, men gir god mening i lys av at maten vi spiser, påvirker alle organsystemer, delvis gjennom å forme det mikrobielle samfunnet i tarmen, hvis påvirkningskraft på kroppen er både langstrakt og hardtslående.
Alt fra fettnivåer i blodet til immunologisk regulering til dopaminnivåer i hjernen påvirkes i tydelig grad av det vi spiser.