Inflammasjonsmarkører, sammenhenger med fettdistribusjon og hjertefunksjon hos pasienter med juvenil dermatomyositt
I en ny studie av forsker Henriette S. Marstein og professor Helga Sanner ved Oslo Nye Høyskole, er det vist at pasienter juvenil dermatomyositt (JDM) har økte verdier av noen betennelsesfremmende molekyler, som vanligvis skilles ut fra fettvev når man legger på seg. Studien viser at det er sammenheng mellom betennelsesmolekylene og både det helse-ugunstige magefettet, og med hvor godt hjertet pumper. Sammenhengen ses mest hos pasienter hvor sykdommen er i oppbluss.
Publisert i Forskningspublikasjoner av av Henriette S. Marstein og Helga Sanner Tirsdag 20. juni, 2023 - 14:37 | sist oppdatert Tirsdag 20. juni, 2023 - 14:47
Undertittel: “Adipokine profile in long- term juvenile dermatomyositis, and associations with adipose tissue distribution and cardiac function: a cross- sectional study”
Forfattere: Henriette Schermacher Marstein, Birgit Nomeland Witczak, Kristin Godang, Nicoleta Christina Olarescu, Thomas Schwartz, Berit Flatø, Øyvind Molberg, Jens Bollerslev, Ivar Sjaastad, Helga Sanner
JDM er en sjelden autoimmun sykdom som oppstår i barneårene. En unormal immunrespons mot kroppens eget vev medfører lavgradig betennelse og vevsskade. Hos pasienter med JDM er muskulatur og hud hovedangrepspunkt, men andre organer som hjertet, fordøyelsesorganene og lunger kan også være affisert. Sykdommen kan defineres som å være i oppbluss (aktiv) eller i ro (inaktiv) avhengig av hvor sterke eller svake symptomene er. I en tidligere studie har vi vist at pasienter med JDM har redusert, , hjertefunksjon, (1) og at de i større grad lagrer fett i mageregionen (2) når man sammenligner med kontroller. I den generelle befolkningen er det kjent at ved vektøkning produserer magefettvevet betennelsesmolekyler (adipokiner), som blant annet påvirker hjertefunksjonen. På den andre siden vil molekyler som normalt sett er helse-gunstige, blant annet med hensyn til hjertefunksjon, produseres i mindre grad.
I studien har vi undersøkt 59 JDM pasienter og sammenlignet resultatene med 59 alder og kjønns matchede kontroller fra den generelle befolkning. Blodnivåene av adipokinene: adiponektin, leptin, visfatin, resistin, lipokalin-1 og apelin-12 ble målt av alle studiedeltakerer. Hjertefunksjon ble målt med ekkokardiografi (1) og bukfettmengde med dual-energy X-ray absorptiometry (DXA). Videre analysert vi sammenhengene mellom adipokinnivåene, bukfettmengde og hjertefunksjon, i pasienter vs. kontroller, og i pasienter med aktiv vs. inaktiv sykdom.
De viktigste funnene var at leptin var høyere i pasientene i forhold til kontrollene, og at apelin-12 og visfatin var høyere i pasienter med aktiv vs. inaktiv sykdom.
Adiponektin og apelin-12 viste en gunstig sammenheng med hjertets sammentrekning hos alle pasienter og særlig hos pasienter med aktiv sykdom. I pasienter med aktiv sykdom fant forskerne en ugunstig sammenheng mellom hjertets sammentrekningsevne og hhv. visfatin og lipocalin-12.
Resultatene er viktige for videre forskning som kan belyse hvordan adipokiner påvirker hjertefunksjonen hos denne pasientgruppen. På sikt kan resultatene danne grunnlag for utvikling av persontilpasset behandling.
1. Schwartz T, Sanner H, Husebye T, Flato B, Sjaastad I. Cardiac dysfunction in juvenile dermatomyositis: a case-control study. Ann Rheum Dis. 2011;70(5):766-71.
2. Witczak BN, Bollerslev J, Godang K, Schwartz T, Flatø B, Molberg Ø, et al. Body composition in longstanding juvenile dermatomyositis; Associations with disease activity, muscle strength and cardiometabolic measures. Rheumatology (Oxford). 2021.