The Lancet: Global økning i ultraprosesserte matvarer utgjør en stor trussel mot folkehelsen

En presserende helseutfordring

Serien – som er skrevet av 43 internasjonale eksperter - viser hvordan økningen i inntaket av ultraprosesserte produkter utgjør en presserende helseutfordring som krever koordinerte politiske og samfunnsmessige tiltak. Vår høyskolelektor Marit Kolby er medforfatter på artikkel 1 og forteller at serien svarer på et akutt behov for å samle kunnskapen, slik at både fagfolk og politiske beslutningstakere kan bli bedre informert.

Temaet ultraprosessert mat og folkehelse omfatter alt fra ernæringsbiologiske mekanismer til psykologi, ernæringsepidemiologi og samfunnsernæring. Samtidig inkluderer feltet analysen av hvordan matsystemer, global industriøkonomi, markedsføring og næringslivets politiske påvirkningsarbeid driver produksjon, distribusjon og konsum av ultraprosesserte produkter verden over.

«For de som ikke har fulgt med på forskningen som har pågått i mer enn 15 år, har det vært krevende å skulle lese seg opp til en overordnet forståelse og innsikt av hvordan det nye, profittstyrte matsystemet påvirker både individer og samfunn negativt, og hva som må til for å endre det» forklarer Marit Kolby.

Debatten om forskningen på ultraprosesserte kosthold har vært preget av tekniske avsporinger og mangelfull gjengivelse av kunnskapsgrunnlaget. Det har hersket forvirring både i fagmiljøer og hos forbrukere - delvis skapt av aktører som ikke har ønsket fokuset.

Det har gjort det vanskelig å løfte samtalen opp på det nivået den hører hjemme, med fokus på samfunnsmessige konsekvenser av at industrien som lager ultraprosesserte produkter dominerer matsystemet vårt – med negative konsekvenser for folkehelse og bærekraft.

«Nå er det enklere for både fagfolk og beslutningstakere å sette seg inn i hele kunnskapsgrunnlaget, og det vil forhåpentligvis løfte diskusjonen opp på et mer konstruktivt nivå» sier Marit Kolby.

Oppsummert evidens for negativ påvirkning fra ultraprosesserte kosthold

Serien oppsummerer den omfattende forskningen som viser hvordan ultraprosesserte produkter øker på bekostning av råvarer og minimalt prosesserte måltider, noe som forringer kvaliteten på kosthold og øker risikoen for en rekke sykdommer. Den imøtekommer også tidligere kritikk, men gjør det klart at selv om videre forskning er nyttig, er kunnskapsgrunnlaget allerede solid nok til at folkehelsetiltak bør iverksettes umiddelbart.

Behov for strukturelle tiltak

Forfatterne forklarer hvorfor løsningen på problemet med ultraprosesserte kosthold må være strukturelle, ikke individuelle, og hvorfor folkehelsepolitikk må utformes uavhengig av industrien. De beskriver hvordan effektive tiltak må rette seg mot hele matsystemet – fra strengere regulering av ingredienser og prosesser, til endringer i matmiljøer gjennom merking, markedsføringslover, avgifter og offentlige innkjøp, og de påpeker behovet for å endre landbruks- og handelssystemer.

Den nødvendige reguleringen av industripåvirkning

Artikkelserien viser at problemet med ultraprosessert mat ikke skyldes individuelle valg, men et matsystem dominert av globale selskaper som driver frem ultraprosesserte kosthold gjennom lønnsomme produkter, aggressiv markedsføring og politisk påvirkning. Selskapene bruker strategier kjent fra tobakksindustrien for å skape tvil, forsinke reguleringer og påvirke politikken, og de motarbeider fagpersoner og tiltak som kan beskytte folkehelsen. Forfatterne understreker behovet for å begrense industriens innflytelse for å sikre at folkehelse prioriteres foran profitt.

Det norske inntaket av ultraprosesserte produkter er høyt

Det norske kostholdet er intet unntak fra den globale utviklingen, og preges nå i stor grad av de omfattende prosesserte industriproduktene.

• Basert på data fra Norkost 4, kommer omtrent halvparten av energiinntaket hos voksne nordmenn fra ultraprosesserte produkter – noe som plasserer oss blant de land i verden med høyest inntak.
• Rundt 60 % av alle varer vi kjøper i dagligvarebutikker er ultraprosesserte, og disse står for omtrent halvparten av matbudsjettet. 
• Nivået har ligget stabilt høyt minst siden 2005–2013, og nyere analyser fra 2019 tyder ikke på noen tydelig reduksjon. 
• For barn og unge er en betydelig andel av energien knyttet til typiske kilder til ultraprosessert mat, slik som brus, snacks, godteri, og industribakst, men vi mangler presise studier på barn og unges inntak i Norge.

Den norske sykdomsbyrden fra kostrelaterte helseproblemer er høy

I Norge har vi svært høye og økende helseutgifter og helsetjenesten presses stadig hardere. Sykefraværet er svært høyt. Skal vi bremse utviklingen, må Norge satse langt mer på forebygging – særlig tiltak som gjør det enklere å velge sunnere mat og redusere risikoen for kostholdsrelaterte sykdommer. De fleste sykdommene som belaster Norge i dag kan forebygges, og her er kosthold en av de viktigste faktorene. Kunnskapsgrunnlaget i Lancet-serien og endringene som foreslås representerer her et veikart for endring.

Forfatterne av Lancet-serien mener tiden er overmoden for omfattende, global kursendring. Marit Kolby presiserer: 

«Uansett hvordan man måler, finner man at mer ultraprosessert mat henger tett sammen med dårligere helse. Vi må aldri slippe dette av fokus i de fremtidige diskusjonene som unektelig vil komme. Med omfattende sykdomsbyrde i befolkningen, og stadig økende sykefravær som følge, er vi nødt til å komme i forkant av helseproblemene. Det kan vi få til gjennom strukturelle endringer. Med på kjøpet vil vi få gjenopprettet et mer velfungerende matsystem - fra jord til bord» sier Kolby.

Les hele artikkelen her