Psykisk helse hos barn og unge

Studie: Beruselsesdrikking hos ungdom – utviklingslinjer fra psykiske helseplager i barneårene

Forebyggende arbeid for å motvirke ungdomsfyll er gjerne rette inn mot faktorer nært i tid til selve drikkingen, som holdninger og sosiale prosesser i ungdomsgrupper.

På samme tid er det mye som tyder på at det eksisterer en kontinuitet fra psykiske helseplager gjennom barneårene til problematisk alkoholbruk i ungdomsårene, i hvert fall hos en undergruppe ungdommer.

For å kaste mer lys over dette problemområdet har Anne Kjeldsen på Oslo Nye Høyskole ledet en studie som har sett på sammenhengene mellom beruselsesdrikking i ungdomsårene, og angst- & depresjonssymptomer og atferdsproblemer målt på seks ulike tidspunkt i barneårene. De brukte data fra «Trivsel og oppvekst – barndom og ungdomstid» (TOPP)- studien, som har fulgt et stort utvalg av vanlige barn og deres familier med åtte runder med datainnsamling (N=921).

Først ønsket Anne og kolleger å identifisere subgrupper (trajectories) av unge som fulgte ulike mønstre av beruselsesdrikking fra 14 til 19 års alder (over tre tidspunkt) fordi ungdom med debuterer tidlig med beruselsesdrikking antas å være forskjellige fra de som debuterer sent. Disse tre trajectoriene passet best overens med data: 1) tidlig debut / høy beruselsesdrikking (28% av deltagerne), 2) sen debut / høy beruselsesdrikking (31%), og 3) avholdende / lite beruselsesdrikking (41%).

Trajectory-løsningen ble deretter validert mot et anerkjent mål på risikabelt alkoholbruk da ungdommene var blitt unge voksne (19 år), og de som hørte til i den første gruppen skåret i gjennomsnitt over den kliniske kutteverdien som indikerer slik risiko.

Når det gjelder sammenhengene med psykiske helseplager i barneårene, fant Anne og kollegaene at atferdsproblemer midtveis i barneårene og i tidlig ungdomsalder (ved 8 og 12.5 år) samt depresjonssymptomer ved 12.5 års alder var assosiert med økt risiko for tidlig debut / høy beruselsesdrikking i ungdomsårene. I tillegg var atferdsvansker ved 12.5 års alder også forbundet med sen debut / høy beruselsesdrikking.

Resultatene viste også at angst og depresjonssymptomer i tidlige barneår (1.5 års alder) var forbundet med lavere risiko for beruselsesdrikking. Funnene peker i retning av at man bør legge et bredere utviklingsperspektiv til grunn i arbeidet med å forebygge beruselsesdrikking hos ungdom.

Les artikkelen her

Kjeldsen, A., Stoolmiller, M., Toumbourou, J. W., & Nilsen, W. (2018). Childhood problem behaviours as precursors of drinking to intoxication trajectories – from age 1.5 to 19. Psychology & Health, 33 (9), 1130-1150

Studie: Betydningen av sosial kompetanse for depresjonssymptomer hos ungdom – en nyansering

Typiske symptomer på depresjon er det å kjenne seg ulykkelig, ensom og å oppleve mindre glede, for å nevne noen. Teori og empiri understøtter at gode sosiale ferdigheter vil beskytte individer som opplever stress mot å utvikle depresjon og andre psykososiale problemer.

Samtidig er det ikke nødvendigvis slik at gode sosiale ferdigheter er adaptivt i alle sammenhenger, som for eksempel for individer som er så gode i perspektivtaking og empati at egne behov settes i skyggen.

Forskergruppen ville derfor se nærmere på betydningen av sosiale ferdigheter i tidlig ungdomstid (12.5 års alder) i sammenhengen mellom det å ha vært eksponert for en deprimert mor da man var liten (1.5 års alder) og egne depresjonssymptomer midtveis i ungdomstiden (14.5 års alder). De anvendte data fra «Trivsel og oppvekst – barndom og ungdomstid» (TOPP)- studien som har fulgt et stort utvalg av vanlige barn og deres familier med åtte datainnsamlinger.

Først fant Anne og kollegaer, som forventet, en positiv sammenheng mellom det å ha vært eksponert for en deprimert mor da man var liten og det å oppleve egne depresjonssymptomer som ungdom. Videre, sosial kompetanse predikerte lavere nivåer av depresjon hos jentene men hadde ingen slik effekt hos guttene.

Tilslutt fant forskerne en interaksjonseffekt der de ungdommene som var blitt eksponert for mødres depresjon tidlig og som rapporterte høye sosiale ferdigheter i tidlig ungdomsalder også hadde de høyeste nivåene av depresjonssymptomer et par år senere.

Resultatene indikerer altså at gode sosiale ferdigheter i tidlig ungdomstid kan være adaptivt, men at det ikke alltid er det. Funnene har viktige implikasjoner for sosiale ferdighetstrening.

Les artikkelen her

Nilsen, W., Karevold, E.B., Kaasbøll, J, & Kjeldsen, A.* (2018). Nuancing the role of social skills – a longitudinal study of early maternal distress and adolescent depressive symptoms. BMC Pediatrics, 18, 133.

*Sisteforfatterskapet gjenspeiler rollen som seniorforsker.

På Oslo Nye Høyskole har Anne Kjeldsen forsket på psykisk helse hos barn og unge.

Andre relevante publikasjoner fra Anne Kjeldsen: 

• Kjeldsen, A., Nes, R.B., Sanson, A., Ystrøm, E., Karevold, E.B. (2020). Understanding trajectories of externalizing problems: Stability and emergence of risk factors from infancy to mid-adolescence. Development & Psychopathology, Published online May 2020, https://www.cambridge.org/core/journals/development-and-psychopathology…
• Enstad, F., Evans-Whipp, T., Kjeldsen, A., Toumbourou, J.W. von Soest, T. (2019). Predicting hazardous drinking in late adolescence/young adulthood from early and excessive adolescent drinking - A longitudinal cross-national study of Norwegian and Australian adolescents. BMC Public Health, 2019, 19(1): 790. doi: 10.1186/s12889-019-7099-0.