“That’s Not Sexual Harassment, Is It?”: How Understandings of Sexual Harassment Impact Intervention Work
Seksuell trakassering deles ofte inn i kjønnstrakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell tvang, og kan også forstås som en del av et bredere kontinuum av vold som ofte oppleves av kvinner. For å bedre forståelsen av hvorfor seksuell trakassering vedvarer, undersøker denne studien hvordan oppfattelser av ST preger intervensjoner i organisasjoner, med bruk av data fra politiet siden 2016. Funnene viser at atferd som uønskede klemmer og berøringer — som kan karakteriseres som kjønnstrakassering — ikke nødvendigvis anses som seksuell trakassering av de som er utsatt for handlingene eller de som utvikler intervensjonene. De samme handlingene er samtidig eksempler på handlinger som vedvarende rapporteres om som uønsket. Videre er intervensjoner ofte innrettet mot de som utsettes for handlingene på individnivå fremfor samhandlingsdynamikker på gruppe- og organisasjonsnivå. Funnene fremhever betydningen av å se seksuell trakassering i kontekst, som et fenomen som berører arbeidsplasser, og at det behov for å utvikle mer holistiske intervensjonsnarrativer.
Forfatter
Brita Bjørkelo
Medforfattere
Malin Wieslander, Ulla-Carin Hedin, Linda Lane, Kristian Stampe Nielsen, Anniken Grønstad og Eva Gemzøe Mikkelsen
Tidskrift
Tidsskrift for kjønnsforskning
Abstract
Sexual harassment (SH) is commonly categorized into gender harassment, unwanted sexual attention, and sexual coercion, and can be understood as part of a broader continuum of violence often experienced by women. To better understand why SH persists, this study examines how perceptions of SH influence organizational interventions, using data from the Norwegian Police Service since 2016. Findings show that behaviors such as unwanted hugging and touching—classified as gender harassment—are not always recognized as SH by those affected or by those designing interventions. Moreover, interventions often focused on individuals rather than addressing group or organizational dynamics. These results underscore the importance of contextualizing SH as a shared workplace concern and developing more holistic intervention narratives.