Å bruke løping for å unnslippe hverdagens stress kan føre til treningsavhengighet i stedet for mentalt velvære
Ulike typer eskapisme kan motivere folk til å drive med løping. Å bruke løping for å flykte fra negative følelser i stedet for å stimulere til positive følelser, kan imidlertid øke risikoen for treningsavhengighet.
Publisert i Forskningsaktuelt av Pål Kraft og Frode Stenseng Onsdag 15. februar, 2023 - 20:24 | sist oppdatert Onsdag 15. februar, 2023 - 20:35
Mange driver med løping på fritiden. Og dette kan gi mange fysiske og mentale helsegevinster. Noen personer er imidlertid i risiko for å utvikle treningsavhengighet, noe som kan forårsake helseproblemer. Overraskende nok ser man tegn på treningsavhengighet selv hos enkelte rekreasjonsløpere. En studie som nylig ble publisert i psykologitidsskriftet Frontiers in Psychology undersøkte om begrepet eskapisme kan hjelpe oss å forstå forholdet mellom løping, velvære og treningsavhengighet.
Eskapisme er et hverdagsfenomen blant mennesker, men vi vet relativt lite om dens motivasjonsgrunnlag, hvordan det påvirker opplevelsene våre og de psykologiske konsekvensene av det, sier professor Pål Kraft ved Universitetet i Oslo og Oslo Nye Høyskole, en av forskerne bak studien.
Løper du for å utforske eller unnslippe noe?
Eskapisme er definert som «en aktivitet som hjelper deg å unngå eller glemme ubehagelige eller kjedelige ting». Med andre ord kan mange av våre hverdagsaktiviteter tolkes som eskapisme, sier Kraft.
Den psykologiske belønningen fra eskapisme er redusert selvbevissthet, mindre grubling og en lettelse fra stress eller ubehagelige tanker og følelser, fortsetter han.
Eskapisme som er adaptiv er knyttet til at man bruker en aktivitet, for eksempel løping, som et middel til å oppsøke positive opplevelser, noe som kalles selvekspansjon. Men eskapisme kan også være maladaptivt. I slike tilfeller blir aktiviteten brukt som et middel til å unngå stress og negative opplevelser, en form for selvundertrykkelse. Eskapisme som oppnås i utføringen av en aktivitet kan altså bidra enten til positiv utforskning eller negativ unnvikelse.
Disse to formene for eskapisme stammer fra to forskjellige tankesett. Det ene tankesettet er motivert av å fremme positive emosjoner og velvære, mens det andre er motivert av å redusere negative emosjoner, stress og psykisk ubehag, sier Kraft.
Når eskapistiske aktiviteter som løping blir brukt for selvekspansjon kan det ha mange positive kortsiktige og langsiktige effekter. Når eskapistiske aktiviteter brukes for å oppnå selvundertrykkelse, kan det derimot bidra til å undertrykke følelser og føre til unngåelse og forsterkning av problemer som egentlig burde vært løst.
Selvundertrykkelse er assosiert med treningsavhengighet
Forskerne bak studien rekrutterte 227 fritidsløpere, halvparten menn og halvparten kvinner, med svært varierende løpepraksis. Deltakerne ble bedt om å fylle ut et spørreskjema som undersøkte tre ulike aspekter ved eskapisme og treningsavhengighet: en eskapismeskala som målte preferanse for selvutvidelse eller selvundertrykkelse, en skala som målte treningsavhengighet, samt en skala som måler tilfredshet med livet og subjektivt velvære.
Forskerne fant at det var svært lite overlapp mellom løpere som favoriserte selvutvidelse og løpere som foretrakk selvundertrykkende eskapismeformer. Selvekspansjon var knyttet til økt velvære, mens selvundertrykkelse var knyttet til redusert velvære. Selvundertrykkelse var også mye sterkere knyttet til treningsavhengighet og lavere velvære knyttet til løpingen. Det er imidlertid mulig at det å oppleve lavere velvære kan være både en årsak til og et resultat av treningsavhengighet: treningsavhengigheten kan være drevet av lavere velvære i tillegg til å fremme lavere velvære. På samme måte kan imidlertid det å oppleve positiv selvutvidelse være et psykologisk motiv som fremmer treningsavhengighet.
Flere studier som bruker longitudinelle forskningsdesign er nødvendig for å avdekke mer av motivasjonsdynamikken og konsekvensene av eskapisme, sier Kraft, og fortsetter;
Disse funnene kan imidlertid bidra til at vi bedre kan forstå folk sin motivasjon for å trene, og de kan også brukes som bakgrunnskunnskap i behandling av treningsavhengighet der trening brukes for å unnslippe stress og negative tanker og følelser.