Hopp til hovedinnhold
/
Noen av studieprogrammene på Oslo Nye Høyskole har etablert en studentassistent-ordning (Foto: Getty Images)

Studenter hjelper studenter

Som ny student gjør du lurt i å lære av andres erfaringer. Hvem er bedre til å svare på spørsmål enn andre, flinke studenter som har kommet litt lenger i studieløpet enn deg selv? Noen av studieprogrammene på Oslo Nye Høyskole har etablert en studentassistent-ordning. Les om hvorfor du bør møte opp for og lære, og etter hvert søke om å bli studentassistent!

Publisert i Studentnytt av ONH Fredag 26. april, 2019 - 19:59 | sist oppdatert Tirsdag 29. mars, 2022 - 14:22

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hvorfor bør man møte opp på studentassistentseminar?

Kristoffer Land er student på bachelor i psykologi og har deltatt på flere av studentassistentseminarene for å lære av andre studenter som har kommet lenger i studieløpet enn ham selv.

- Jeg har deltatt på studentassistentseminarer flere ganger, forteller Kristoffer.  - Jeg anser dette som et svært godt tilbud fordi man får muligheten til å få tips og triks både rettet mot studiehverdagen, eksamen og arbeidskrav. Det man lærer fra studentassistentene er svært relevant og hjelper til med å dekke eventuelle hull eller repetere noe jeg kan fra før. På studentassistentseminar  fikk jeg for eksempel en en forsmak på hvordan en multiple choice eksamen ser ut, og jeg fikk også mulighet til å prøve meg på å løse en multiple choice-oppgave. Jeg vil absolutt anbefale dette til andre!

Hva kan man lære av en studentassistent?

Seminarene holdes av andre- og tredje-klassinger og temaene for seminarene settes i samarbeid med emneansvarlig i emnet. Eksempler på temaer som studentassistentene har gjennomgått er veiledning på arbeidskrav, tips for eksamen, oppgaveskriving og generell studieteknikk.

- Etter tilbakemelding fra studentene om at de ønsket å dra lærdom av studenter som går på høyere kull starte vi opp studentassistentseminar høsten 2017, forteller studieleder og psykolog Randi Bjøntegaard. - I dag er ordningen videreutviklet slik at det arrangeres studentassistentseminarer i alle emner som førsteklassestudenter på årsenheten i psykologi eller bachelor i anvendt psykologi har. Våren 2019 har vi også startet opp studentassistentwebinarer for nettstudentene.

Hva mener studentassistenten?

Mathias Marvin Huseby går i i 3. klasse på bachelor i anvendt psykologi og har vært studentassistent de to siste årene.

“Sivilisasjon er natur som sitter på skolebenken», sies det. En progressiv sivilisasjon er natur som ikke synes skolebenken er nok, sier jeg.”

Studentassistentordningen (‘studass’) er et tilbud som gir erfaring utover pensum, men uten at du direkte må ofre egen studietid. Som studass må man repetere tidligere – men ikke mindre relevant – kunnskap, og samtidig øve på sin generelle formidlingsevne av kunnskapen, i en kontekst med hurtig og effektiv feedback. Dette er verdifullt, ikke bare for studentene man «assisterer» men også for ens egen evne til oppgaveskriving og refleksjon.

Det er kanskje lett å tenke at man ikke kvalifiserer til å være studass dersom man har middelmådige karakterer, men det stemmer ikke alltid. Mye av poenget med ordningen er at studenter skal lære av andre studenters feil, i beste fall for at de nye studentene kan unngå å gjøre de samme feilene, eller ufarliggjøre det hvis det skjer.

- Det viktigste er evnen til å kommunisere hvilke fallgruver andre studentene bør være obs på gjennom konkrete eksempler. Man bør altså ikke være redd for å blottlegge egne feiltrinn, sier Mathias.

Som studass samarbeider man med emneansvarlig i det emnet man assisterer i, særlig i forberedelsesfasen. Dette kan gi en ny forståelse og respekt for foreleserne, samt et nyttig innblikk i hva det å forelese faktisk er, utdyper Mathias. - Å ha erfaring med formidling er nyttig nesten uansett hva man vil gjøre etter endt bachelorstudium. Det å jobbe som studass gir en unik smakebit på dette.
Når dette er sagt, så gir det å være studass noe av ens studietid en ramme av forpliktelse, og det er en jobb som selvsagt medfører ekstra arbeid. Ergo gir det opplevelsen av å være en trippel ressurs: for seg selv, for de man assisterer, og for høyskolen.»


Tilbake til toppen