Hopp til hovedinnhold
Mann som lager mat. Flere grønne urter i bakgrunnen

Matvarers effekt på ulike helseutfall

Marianne Molin forsker på matvarers effekt på ulike helseutfall

Publisert i Forskningsprosjekter Lørdag 28. november, 2020 - 15:58 | sist oppdatert Torsdag 30. mars, 2023 - 12:47

Marint herdet fett og tykktarmskreft

Hovedfagsoppgaven skrev hun i samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt, og her undersøkte hun i hvilken grad marint fett i ulike herdingsgrader påvirket utviklingen av tykktarmskreft. Delvis herdet marint fett i margarin var i en periode fra etter 2.verdenskrig den største kilden til transfett i det norske kostholdet. Inntak av transfett er nå en etablert og velkjent risikofaktor til utvikling av hjerte- og karsykdommer, og mot slutten av 1990-tallet ble dette fjernet fra margarin og de fleste norskproduserte matvarer. Når det gjelder karsinogenese i tarm ble det i denne oppgaven ikke funnet noen sammenheng mellom herdingsgrad og dermed andel transfett i marint fett og svulstutvikling. Resultatene fra hovedfagsoppgavene er publisert som en vitenskapelig artikkel, og Marianne har også vært førsteforfatter på en kronikk som omhandlet regulering av transfettsyrer i det norske markedet:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23393339

Arsen i sjømat og human metabolisme.

Mariannes doktorgradsprosjekt var et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, Nasjonalt institutt for sjømat- og ernæringsforskning, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Karl Franzens Universitet i Graz, Østerrike.

Du visste kanskje at sjømat er en god kilde til omega-3-fettsyrer, vitamin D og B12, mikronæringsstoffene jod og selen samt høykvalitetsproteiner. Men visste du at fisk og sjømat, i tillegg til ris og risprodukter, er den største kilden til grunnstoffet arsen i det norske kostholdet? Arsen finnes naturlig i mineraler i jordskorpen. Uorganiske former er toksiske mens de fleste organiske former er ansett som ufarlige. Selv om arseneksponering er nærmest ukjent i Norge, er kronisk eksponering av uorganisk arsen via grunnvann ansett som en av de største helseutfordringer globalt sett og representerer et stort helseproblem i sør-øst-Asia samt en rekke land i mellom-Amerika. Eksponering for uorganisk arsen er forbundet med utvikling av en rekke kreftformer (lunge, urinblære, nyre og hud) og er også satt i sammenheng med utvikling av andre sykdommer som hjerte-karsykdom og diabetes type 2. Grunnet utbredelse globalt i grunnvann, toksisk effekt samt det store antall mennesker som står i fare for eksponering, ble uorganisk arsen oppført som den mest toksiske forbindelsen på 2013 Priority List of Hazardous Substances utarbeidet av Agency for Toxic Substances & Disease Registry. I Norge er drikkevannet derimot trygt (< 10 μg As/L, som er grenseverdien satt av WHO).

Men hvordan kommer arsenforbindelsene inn i sjømaten? Uorganisk arsen finnes naturlig i sjøvann og kommer inn i bunnen av næringskjeden ved at alger tar dette opp gjennom ionekanaler som er beregnet på opptak av fosfat. Disse er i stand til å omdanne dette videre til noen forbindelser som kalles arsensukkere, som videre omdannes til andre arsenforbindelser av arter lenger opp i næringskjeden. Det meste av arsenet som finnes i sjømat er derfor naturlig, og skyldes i hovedsak ikke forurensing. På toppen av næringskjeden finner vi mennesket som gjennom blant annet inntak av sjømat får i seg ulike arsenforbindelser. Uorganisk arsen omdannes i kroppen og skilles ut i urinen som forbindelsene methylarsonate (MA) og dimethylarsinate (DMA). Årsaken til at uorganisk arsen er giftig for oss henger muligens sammen med hvordan dette skjer i kroppen. Det dannes svært reaktive mellomprodukter og også utskillelsesproduktene DMA og MA er potensielt skadelige. Heldigvis finnes de uorganiske arsenforbindelsene vanligvis i beskjedne mengder i sjømat, slik at det er de organiske forbindelsene som utgjør den største andelen. Bakgrunnen for doktorgradsprosjektet var derfor å undersøke hvorvidt de organiske arsenforbindelsene kan omdannes til uorganiske og dermed giftige arsenforbindelser i kroppen.

Molin og medarbeiderne gjennomførte en randomisert kontrollert kostholdsstudie (RCT) med 38 friske frivillige. I studien fant de at et sjømatinntak (torsk, laks eller blåskjell) ikke førte til økt utskillelse av uorganisk arsen, verken etter ett enkelt måltid eller etter 15 sammenhengende dager med sjømat. Dette tyder på at organiske arsenforbindelser ikke blir omdannet til giftige uorganiske arsenforbindelser i kroppen. Lagring i fryser eller varmebehandling av de samme sjømatartene førte heller ikke til en økning av uorganisk arsen sammenliknet med den rå sjømaten. Høy utskillelse av forbindelsen DMA ble funnet, spesielt etter inntak av blåskjell og laks. 15 dagers inntak av blåskjell, som inneholdt mest uorganisk arsen, førte også til en høy utskillelse av forbindelsen MA. Dette kan være grunn til bekymring, da det antakeligvis også ble dannet reaktive mellomprodukter, noe som ikke var mulig å måle i denne studien.

Sjømat er på den ene siden en god kilde til viktige næringsstoffer, men på den andre siden kan sjømat inneholde mulige helseskadelige stoffer som PCB, dioksiner og tungmetaller som bly, kadmium, kvikksølv -i tillegg til arsen. Uansett vil dette være et spørsmål om doser og epidemiologiske studier er entydige på at et kostmønster med 1-2 fiskemåltider virker beskyttende mot hjerte-karsykdommer og er gunstig for den kognitive utvikling hos barn. Det er derfor ingenting i veien for at man kan fortsette å nyte sjømat.

Så langt har resultatene fra denne studien resulterte i fem originalartikler og en review-artikkel.

Se: Stability of arsenic compounds in seafood samples during processing and storage by freezing

NB! Merk dere at matvaren ris inneholder arsen i uorganisk form. Vitenskapskomiteen for mattrygghet jobber nå (høsten 2015) med en risikovurdering av inntak av uorganisk arsen i den norske befolkningen, herunder inntak av ris og risprodukter.

https://www.vkm.no/

Inntak av fisk og prevalens av metabolsk syndrom

Marianne er biveileder for en PhD-student ved Høgskolen i Oslo og Akershus som undersøker om inntak av fisk kan virke beskyttende for utvikling av metabolsk syndrom. Studien skal også undersøke om det er noen forskjeller ved inntak av fet og mager fisk når det gjelder risiko for å utvikle metabolsk syndrom eller noen av komponentene som inngår i metabolsk syndrom, samt om kjønn, alder eller antall barn og ammelengde hos kvinner kan ha noe å si. De fleste studier som har undersøkt temaet, skiller ikke mellom inntak av fet eller mager fisk. Prosjektet baserer seg på data fra en tverrsnittstudie som kalles Tromsø 4-studien. En review-artikkel er så langt publisert fra dette prosjektet.

https://www.helsebiblioteket.no/

FoU-samarbeid mellom Oslo Nye Høyskole og Lovisenberg Diakonale Høyskole

Marianne er sammen med flere andre i fagstaben (Ella Heyerdahl og Marte Ottesen) tilknyttet et FoU-prosjekt i samarbeid med Lovisenberg Diakonale Høyskole. Prosjektets tittel er «Tverrprofesjonelt læringsmiljø for å sikre kvalitet i ernæringsarbeid i sykehjem». Bakgrunnen for prosjektet er utfordringer knyttet til risikoen for underernæring hos pasienter i sykehjem og myndighetenes krav til samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og helse- og omsorgstjenesten samt profesjonene imellom, for å lykkes med nødvendig kompetanse- og kvalitetsutvikling innenfor utdanninger, profesjoner og helse- og omsorgstjenester. Hensikten med dette felles FoU-prosjektet er å undersøke hvordan et tverrfaglig samarbeid mellom sykepleierstudenter og ernæringsstudenter kan bidra til å øke kompetansen om viktigheten av god ernæringsstatus ved et sykehjem (Catinka Guldberg). I dette prosjektet er det også tilknyttet en masterstudent (som Marianne er biveileder for) som tidligere har tatt bachelorgrad i ernæringsfysiologi ved Oslo Nye Høyskole. Tredjeårs-studenter ved bachelorstudiet får mulighet til å delta som del av sin praksis. Det er planlagt minimum en publikasjon fra dette arbeidet.

Kartlegging av grunnstoffer i drikkevann og biologiske prøver i en flyktningeleir

Kirkens Nødhjelp og HiOA har siden 1999 studert ernæringssituasjonen til flyktninger i ørkenen i Algerie, hvor det blant annet er avdekket et problem med høyt jodinnhold i drikkevann med samtidig høy forekomst av struma, noe som indikerer at ikke utelukkende lavt jodinntak kan føre til sykdommen. PhD-student Inger Aakre ved HiOA er en av de som blant annet har samlet inn biologiske prøver og vannprøver fra en flyktningeleir i området. Det er gjort få andre analyser av innhold av andre tungmetaller og andre grunnstoffer i drikkevannet i leiren, til tross for at befolkningen lider av en rekke andre helseutfordringer utover struma. Marianne har sammen med Inger Aakre tatt initiativ til å få i stand et felles prosjekt hvor en masterstudent ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), skal gjennomføre ICPMS-analyser av drikkevann og biologiske prøver for å undersøke innhold av tungmetaller. Marianne er biveileder for studenten og det er planlagt minst en publikasjon fra dette samarbeidet.

Flere publikasjoner: 

http://www.mdpi.com/2305-6304/6/3/40

http://www.mdpi.com/2072-6643/10/7/952


Tilbake til toppen