Medisinstudent vant pris for sin innsats i anatomi
Denne høsten begynner Dea på sitt fjerde år som medisinstudent i Pécs i Ungarn. Ikke bare trives hun godt i byen og med vennene sine - som hun kaller sin nye familie - men hun har også vunnet en pris for innsatsen sin i favorittfaget sitt, anatomi.
Publisert i Studenthistorier Fredag 9. august, 2024 - 09:33 | sist oppdatert Tirsdag 13. august, 2024 - 11:25
Navn: Dea Jupolli
Alder: 21år
Hva studerer du og når begynte du på Oslo Nye Høyskole? Jeg er ferdig med 3. året på medisin 1+5 i Pécs i Ungarn. Jeg begynte på ONH i september 2021.
Hva synes du om å studere ett år i Norge før du dro ned til Ungarn? Og hva synes du om medisinstudiet i seg selv?
- Det var noe av det som gjorde at jeg valgte medisin 1+5, og med god grunn. Det å studere ett år i Norge først gjorde at jeg ble kjent med dem jeg skulle dra ned med, og det gjorde hele prosessen mye tryggere. Jeg følte jeg dro dit med et trygt nettverk rundt meg og at jeg var alene med alle de nye inntrykkene. Jeg trives veldig godt på medisinstudiet.
Og hvorfor valgte du akkurat dette studiet?
- Jeg har fra tidlig alder vært interessert i medisin, men jeg tror at ønsket om medisinstudiet ble mye sterkere på videregående. Jeg merket at jeg trivdes godt med realfagene, særlig kjemi og biologi. Mesteparten av min tid på videregående var korona-preget, med mye hjemmeskole og ellers lite som skjedde. Det tror jeg ga meg muligheten til å dykke ned i fagene. Det gjorde igjen at interessen for å bruke det jeg lærte til å gjøre en forskjell, og hjelpe andre, ble større.
Hvorfor valgte du Oslo Nye Høyskole?
- Jeg har alltid villet studere i utlandet, og har sett på studietiden som en mulighet til å danne minner for livet og oppleve masse nytt. Det følte jeg var mulig å få gjort ved å studere i utlandet. Hvilket land jeg skulle reise til, har jeg derimot ikke alltid vært like sikker på. Jeg var innom tanken på en rekke land og vurderte å ta opptaksprøver til diverse steder, samtidig som jeg merket at jeg ikke var helt klar til å flytte ut rett etter videregående. Så da jeg kom over 1+5-studiet på ONH, der jeg kunne ha første året mitt i nærheten av Sarpsborg slik at jeg fortsatt kunne være nær de hjemme ett år til, fristet det veldig.
Hvordan opplever du Pécs som studentby? Hva er det beste med å studere der?
- Pécs er virkelig en studentby. Du møter både norske og internasjonale studenter overalt; ute på byen og i gatene. Det gjør at man føler seg trygg i byen. Det er også mange fine restauranter og små kaféer, og ulike aktivitetstilbud å gjøre på fritiden. Det er spesielt flott på våren og sommeren, når været er så fint.
Hvordan opplever du studentmiljøet?
- Studentmiljøet er veldig inkluderende. Det er et internasjonalt miljø, som gjør at mange av medstudentene mine også er langt hjemmefra. Det arrangeres mange morsomme arrangementer, som gjør at det blir lett å bli kjent med folk.
Deas tips til fremtidige studenter
- Ikke vær redd for å stille spørsmål. Det gjelder ikke bare til foreleseren, men også til medstudentene dine. Hvis det er noe du ikke helt skjønner, så hjelper det ofte med en annen vinkling på pensumet – noe du kan få hvis du spør noe andre.
- Det er viktig med avbrekk, til tross for stort pensum. Det er viktig å unne seg pauser i hverdagen, og ha noe å se frem til.
- Ta en dag om gangen. Tempoet her er kjempehøyt og mye må bli gjort - noe som kan bli overveldende. Så fokuser på å jobbe deg gjennom en dag av gangen. Jeg heier på dere!
Har du et favorittemne?
- På ONH merket jeg fort at anatomi ble et fag jeg både mestret og ville ende opp med å like. Dette kom godt frem første året mitt i Pécs hvor timene foregår på disseksjonssaler hvor du har tilgang til både kadavre og preparater som gjør læringen mer visuell og praktisk, og ikke bare teoretisk. Jeg merket at anatomitimene ble høydepunktet i timeplanen, og jeg trivdes jeg godt med hele anatomiområdet (som inneholder anatomi, histologi og embryologi).
- Nå som jeg går tredje året, er jeg jo ferdig med anatomi og har startet med sykdomslære, eller patologi. Jeg merket i starten at det var rart å begynne å lese på det patologiske med kroppen, og ikke bare forholde seg til det friske, men så har patologi blitt en av favorittene i år.
Du har fått en utmerkelse for din innsats i anatomi. Gratulerer så mye! Kan du fortelle litt mer om utmerkelsen?
- Jeg var så heldig å få prisen kalt “excellence in anatomy-award». Nevroanatomi har rykte på seg for å være et veldig krevende fag å komme seg gjennom grunnet mengden pensum. Ikke nok med at du har et helt semester med selve nevroanatomi, histologi og embryologi, men så går eksamen i tillegg ut på at du blir muntlig testet i alt du har lært. På grunn av dette er det en del skrekkhistorier ute og går knyttet til faget. Det gjorde at jeg tidlig gikk inn for å jobbe hardt med pensum. Mengden med pensum virket alt for stor, men samtidig veldig spennende.
- Da jeg tok eksamen i anatomi, følte jeg virkelig at jeg fikk vist kunnskapen jeg hadde tilnærmet meg i løpet av semesteret. Eksaminatoren var storfornøyd og gratulerte meg med en plettfri eksamen, som hun var mektig imponert over.
- Det var etter sommerferien jeg fikk vite om utmerkelsen i anatomi. Det var vår «course director» som ga meg prisen under en forelesing. Da jeg først fikk vite om prisen ble jeg veldig satt ut, men det var selvfølgelig veldig stas, og ikke minst så ga det meg en veldig sterk mestringsfølelse.
Hva er det viktigste du har lært frem til nå?
- At læring tar tid, kunnskap tar tid, og alt trenger mengdetrening. Jeg har ofte følt på den følelsen av at mengden pensum virker uoverkommelig, som fører til at det blir mye nytt på en gang. Det tror jeg flere studenter kan kjenne seg igjen i. En annen viktig ting jeg har lært her, er at ting tar tid og at for min egen del så fester kunnskap seg mye lettere hvis jeg jobber med å forstå det og ikke bare pugge det.
Har du hatt noen utfordringer i studietiden? Hvordan kom du deg gjennom dem?
- Jeg vil ikke si jeg har hatt noen urovekkende utfordringer, men selvfølgelig så var det ikke bare enkelt å flytte til et nytt land, en ny kultur og ikke minst lære seg et nytt språk. Jeg slet en del med hjemlengsel i starten av det første året mitt i Pécs. Men det at jeg fikk første året mitt i Norge før vi reiste ned som en gjeng sammen, gjorde det hele mye lettere. Jeg har vært veldig heldig med gjengen min her nede, som har blitt som en familie – og det er virkelig noe man trenger når man flytter vekk fra de vanlige trygge rammene. Jeg hadde aldri klart det uten dem!