Makt, sikkerhet og samarbeid: Introduksjon til internasjonale relasjoner - SIR1010 (15 sp)

​ Søknadsskjemaet for dette emnet åpner 2. januar 2026.

Makt, sikkerhet og samarbeid gir en helhetlig innføring i sentrale teorier, begreper og historiske case innen internasjonale studier, freds- og konfliktstudier og sikkerhetsstudier, med vekt på hvordan makt, idéer og institusjoner former internasjonal politikk.

  • Enkeltemne / Emne i grad
  • 15sp
  • 27570 kr
  • Godkjent Lånekassen

Nøkkelinformasjon

Opptakskrav:
Studiested:
Studiestart:
Høst eller vår
Lånekassen:
Godkjent
Eksamen:
Nettbasert
Fysisk oppmøte:
Ja for stedlige studenter
Samling:
Nei

Om emnet:

Makt, sikkerhet og samarbeid introduserer studentene til sentrale begreper, idéer og tradisjoner i internasjonale studier, freds- og konfliktstudier og sikkerhetsstudier, med særlig vekt på hvordan makt, orden og uorden har preget fagfelt og praksis. Kurset er bygd opp tematisk og kronologisk, og vil i hovedsak være casebasert, med studentaktive læringsformer.

I emnets første del problematiseres hvilke analyseenheter og nivåer som tas for gitt – som «staten», «systemet» eller «individet» – og hvordan antropologiske og statsvitenskapelige premisser former vår forståelse av makt og internasjonal politikk. Deretter diskuteres sentrale analytiske begrep som sikkerhetsdilemmaet, idealpolitikk og realpolitikk, og ulike polaritetsformer (bi-, uni- og multipolaritet).

Emnet andre del tar utgangspunkt i dybdestudier av tre historiske caser som har vært sentrale i utviklingen av de tre fagtradisjonene: Wienkongressen og etableringen av det europeiske konsertsystemet i 1815, den diplomatiske krisa i juli 1914 fram til utbruddet av 1. verdenskrig, og fredsforhandlingene i Paris 1919-1920. Her skal studentene arbeide med både primærkilder og forskningslitteratur, og lære å anvende disse til å analysere hvordan internasjonal politikk fungerer. Studentene får slik et faglig grunnlag for å forstå kompleksiteten i hvordan aktører, idéer, institusjoner, makt og tilfeldigheter former internasjonal politikk. 

Emnets tredje og siste del introduserer historiografien til de tre fagfeltene: idealisme og realisme som forklaringsmodeller for makt og samarbeid; freds- og konfliktstudier med røtter i atomtrusselen og frigjøringskrigene; og sikkerhetsstudier med utgangspunkt i avskrekking og statens sikkerhet. Gjennom å lære om fagene i lys av hverandre, og i relasjon til tilgrensende perspektiver, får studentene en tydeligere forståelse av hva som er felles og hva som er distinkt ved hvert felt. Dette blir slik et sentralt grunnlag for at de kan se seg selv som fagpersoner, og i videre studier forholde seg analytisk og kritisk til ulike tradisjoner og skoleretninger.

OBS! Dersom du tar dette som et enkeltemne, dvs. ikke som en del av en grad, så kan du få en karakterutskrift etter at du har fullført emnet.

Etter å ha fullført dette emnet, forventes det at du har tilegnet deg følgende læringsutbytte:

Kunnskap

  • Har grunnleggende og god forståelse for og kunnskap om fagfeltene Internasjonale studier, Sikkerhetsstudier, og Freds- og konfliktstudier 
  • Kjenner til og kan gjengi sentrale utviklingstrekk innenfor de ulike fagtradisjonene. 
  • Kjenner til og kan gjengi de sentrale problemstillingene som har vært viktige og hvordan de har blitt besvart innenfor de ulike fagtradisjonene. 
  • Kan forstå dagens situasjon i en historisk kontekst og se sammenhenger mellom fortid og nåtid

Ferdigheter

  • Kan vurdere ulike aktørers politikk og interesser på den internasjonale arenaen. 
  • Kan analysere og diskutere hvorfor stater og ikke-statlige institusjoner handler som de gjør 
  • Kan benytte utenrikspolitiske originaltekster til å forstå kompleksiteten i internasjonal politikk, og bruke denne kunnskapen til å utvikle en mer nyansert forståelse av aktørenes handlinger.

Generell kompetanse

  • Har utviklet en dypere forståelse for hva som står på spill i internasjonal politikk, hvilke dilemmaer og muligheter som aktørene møter i dagens konflikter.
  • Forstår hvordan historisk og teoretisk kunnskap fra de ulike fagtradisjonene kan benyttes til å analysere internasjonal politikk og gi næring til menneskelig utvikling og verdighet.
     

Arbeidskrav

Arbeidskrav stedlige studenter: 
Arbeidskravene må være bestått innen angitt frist for å kunne gå opp til eksamen.

  • Obligatorisk oppmøte i emnets seminarundervisning (minimum 70 %) (bestått/ikke bestått). Ved ikke bestått vil kompenserende arbeidskrav tilsvare arbeidskrav for nettstudenter
  • Muntlig presentasjon og diskusjon av utkast til semesteroppgave (bestått/ikke bestått)


Arbeidskrav nettstudenter: 
Arbeidskravene må være bestått innen angitt frist for å kunne gå opp til eksamen.

  • Levering av casestudie nr. 1 med medstudentvurdering (bestått/ikke bestått)
  • Levering av casestudie nr. 2 med medstudentvurdering (bestått/ikke bestått)
  • Skrivekurs (bestått/ikke bestått)
     

Eksamen

Eksamen stedlige studenter og nettstudenter:
Karakteren i dette emnet består av to eksamener som til sammen gir én samlet karakter. Studenten må bestå begge for å bestå emnet. Det er anledning til å ta opp kun én eller begge eksamener.

  • 1-times netteksamen (40 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A – F)
  • Semesteroppgave (individuelt essay); omfang: 3000 ord (+/- 10 %, ekskludert forside, evt. innholdsfortegnelse og litteraturliste) (60 % av emnets totalkarakter, gradert karakter A – F).
     



Tilbake til toppen