Hva er sikkerhetsstudier?
Sikkerhetsstudier utviklet seg innenfor statsvitenskap, mer spesifikt som en del av internasjonale relasjoner, etter 2. verdenskrig. Fagretningen var farget av den kalde krigen, og fokuserte i starten mest på maktkampen mellom de to supermaktene USA og Sovjetunionen. Det var stort fokus på militærmakt, særlig tematikk som våpenkappløp (og atomvåpen).
Publisert i Aktuelt om statsvitenskap og internasjonale relasjoner av Hilde Restad Tirsdag 22. mai, 2018 - 17:22 | sist oppdatert Mandag 28. mars, 2022 - 13:28
States, strategy, science and status quo
Gitt tematikken er det kanskje ikke så overraskende at sikkerhetsstudier var dominert av realismeteorien innenfor internasjonale relasjoner. Denne teoretiske retningen var opptatt av staters «nasjonale interesser» og deres «harde makt» (altså militærmakt) og peilet sikkerhetsstudier inn på de fire s’ene: ”States, strategy, science, status quo”.
Motstand fra fredsforskere
Etter hvert uttrykte fredsforskere og de som forsket på «den tredje verden» mer og mer kritikk mot sikkerhetsstudier. Kritikken gikk ut på at fagfeltet fokuserte mest på vestlige stormakter og ikke på sikkerhetssituasjonen til mindre mektige stater i andre deler av verden (eks. kriger i «periferien»). Dette hang sammen med en annen kritikk, nemlig at sikkerhetsstudier var en anglo-saksisk, mannsdominert disiplin. Så kom den kalde krigens slutt, en overraskende vending i verdenshistorien som ble tolket som et nederlag for realismeteorien. Dette fordi at man mente at militærmakt eller realismens teoretiske logikk ikke kunne forklare hvorfor Sovjetunionen oppløste seg selv. Dermed ble det åpning for andre teoretiske tilnærminger til internasjonal politikk, herunder konstruktivismen.
Hva er så konstruktivisime?
Konstruktivismen er en teori som kommer fra sosiologi, og som mener at ideologiske og sosiale faktorer er like viktige for å forstå internasjonal politikk som «materielle» faktorer som militærmakt. Politiske analyser på 1990-tallet handlet like mye om økonomiske faktorer, ideologi og identitet som det handlet om «hard makt».
Hva er sikkerhet?
De store debattene innenfor sikkerhetsstudier henger sammen med en grunnleggende uenighet blant forskere: hva er egentlig sikkerhet? Er det rett og slett makt? Med andre ord, er sikkerhet en materiell ting som du kan øke ved å skaffe deg mer makt (militær, økonomisk, territoriell)? Hvis så kan man jo ikke klandre stater for å søke makt og sikre seg selv. Eller er sikkerhet frihet? Altså, innebærer sikkerhet frihet fra noe truende, eller frihet til noe du trenger? Hvis så burde jo strategien til stater være å samarbeide for en slik frihet (og for felles normer om hva som er frihet), slik at alle kan søke å sikre sine innbyggeres frihet.
«Human security»
Dette fordrer spørsmålet: er det staters sikkerhet, eller individets sikkerhet, vi ønsker å trygge? På 1990-tallet ble begrepet «human security» utbredt. Dette begrepet skulle utfordre den ortodokse tilnærmingen til sikkerhet og sikkerhetsstudier, som så på staters sikkerhet. «Human security» tilnærmingen skulle utvide perspektivet og belyse sammenhengen mellom fattigdom, menneskerettighetsbrudd og konflikt.
Ny type sikkerhet: klima
I dag er det kanskje klodens sikkerhet vi er mest opptatt av, i form av dets klima. Er dette noe du er opptatt av? Ønsker du å diskutere problemstillinger som «kan klimaendringer bidra til konflikt», «hvilken rolle spiller migrasjon og forflytning av mennesker i internasjonale relasjoner», eller «kommer Kina og USA til å starte krig mot hverandre»? Da er årsenhet i sikkerhetsstudier og internasjonale relasjoner noe for deg!