Internship som valgfag ble høydepunktet ved hele bachelorstudiet!
Jeg var lei av å sitte hjemme med bøkene, og drømte om å få litt erfaring. Jeg tenkte at det ville bli vanskelig å få seg praksisplass, så jeg ringte rundt og sendte en del forespørsler mange måneder i forveien. Til slutt fikk jeg napp. For å ta plassen ble jeg nødt til å flytte på hybel i seks uker, men det var det verdt!
- Skrevet av Tonje Rønstad, bachelorstudent i ernæring
Publisert i Aktuelt om ernæring Torsdag 16. mars, 2017 - 15:14 | sist oppdatert Mandag 28. mars, 2022 - 13:25
Mine erfaringer fra internship hos LHL
Jeg hadde praksisplass på LHL-klinikkene på Røros, som har et gruppebehandlingstilbud for sykelig overvekt og livsstilsendring. Det var utrolig lærerikt på så mange måter. Jeg følte meg enda ikke helt trygg på egen ernæringskompetanse, så jeg var utrolig spent. Jeg hadde ingen erfaring og visste lite hva jeg gikk til.
Mål for praksisperioden
I samarbeid med veilederen min skulle jeg sette opp mål for praksisperioden, og hun foreslo at jeg kunne begynne med å følge henne og delta på alt av gruppebehandling som deltakerne hadde på timeplanen. So far, so good. Hun foreslo at jeg også kunne ha individuelle samtaler med noen deltakere. Dette er en gruppe som gjerne har høy risiko for hjerte- og karsykdom, insulinresistens, diabetes type 2 og metabolsk syndrom, så jeg kjente på presset men sa ja. Hun foreslo at jeg kunne ha en undervisningstime om grunnleggende kosthold mot slutten av praksisperioden. Jeg torde egentlig ikke, men sa selvsagt ja til det også.
Praksisperioden
Til å begynne med, gikk det mye i lesing av journaler og samtaler med teamet. Jeg deltok på alt av undervisning innen ernæring, fysisk- og psykisk helse, og jeg lærte utrolig mye nyttig både for egen del og som jeg kan dra nytte av i en fremtidig jobb. Jeg observerte individuelle samtaler og gruppesamtaler i de ulike temaene.
Mestringsfølelsen
Jeg var mye sammen med deltakerne og merket at de stolte på meg. De begynte å stille meg spørsmål om ernæring, og etter å ha hørt teamet svare på spørsmål, følte jeg at jeg kunne gi dem gode svar. De lurte ikke på de kompliserte greiene. De lurte på de tingene jeg kan godt. De var ikke ute etter å ha et optimalt kosthold. De ønsket seg et kosthold og en livsstil de kan leve med som kan gi dem helsegevinst.
Unikt innblikk
Jeg fikk erfare så utrolig mye disse 180 timene. Jeg fikk lære av utrolig dyktige veiledere, jeg fikk ta del i en viktig del av livet til 40 deltakere, jeg fikk gå tur og delta på aktiviteter med deltakerne, være med på kjøkkengruppe, butikkrunde, VO2-max test, jeg fikk observere og prøve meg på veiing med Tanitavekt og måling med målebånd, jeg fikk ha min egen undervisningstime og erfare at det gikk kjempebra, og jeg hadde egne veiledningssamtaler med deltakere som ønsket det. Jeg var heldig og fikk delta på en fedme-konferanse hvor jeg fikk hilst på flere som jobber innen feltet.
Mine erfaringer
Det var utrolig artig å se hvordan de som har drømmejobben min arbeider. Det ga meg ny giv og nytt pågangsmot. Det var artig å få muligheten til å jobbe i team og diskutere ernæringsmessige spørsmål. Jeg jobbet med ei med master i fedme og ernæringskompetanse, en fysioterapeut, en ergoterapeut, en psykiatrisk sykepleier, en lege og en klinisk ernæringsfysiolog. Det de hadde til felles var at de var beundringsverdig flinke med folk og at de var ikke-dømmende. Måten de snakket med og til folk på, var nok det aller viktigste jeg lærte under hele praksisperioden.
Topp med veiledning
Min veileder ga meg utrolig mye. Hun stilte meg spørsmål, ga meg veiledning, oppfordret meg til å observere deltakernes uttalelser om mat og spiseadferd og diskuterte det med meg i ettertid. Dette er noe man ikke får igjennom et teoretisk studie, men som er gull verdt. Etter at jeg hadde vært med på individuelle samtaler hun hadde med deltakere, spurte hun meg hvilke råd jeg ville gitt og så diskuterte vi litt rundt det. Hun var utrolig flink til å oppmuntre og skryte av meg, og fortelle om ting hun selv gjorde galt da hun først begynte.
Alt dette har bidratt til at jeg nå føler meg mye tryggere når jeg selv skal ut og veilede andre. Ikke nok med det, men i sommer så skal jeg være ferievikar på teamet i seks uker! Jeg gleder meg!
Hilsen bachelorstudent i ernæring Tonje Rønstad