Norges profesjonsutdanning i etterretning
Etterretning er et fagfelt hvor det internasjonalt har vist seg svært vanskelig å etablere en profesjonsforankret utdanning på universitets- og høyskolenivå. Vanskelighetene skyldes at det er krevende å forene etterretningsprofesjonens spesielle krav med de respektive nasjonale utdanningsmyndighetenes krav til akkreditering på universitets- og høyskolenivå.
Publisert i Forskningspublikasjoner av Tore Pedersen Onsdag 25. november, 2020 - 13:45 | sist oppdatert Onsdag 23. februar, 2022 - 15:14
Norge: nummer tre med profesjonsforankret utdanning
Inntil nylig var det kun to land i verden som, etter det vi vet, har lykkes: USA Defence Intelligence Agency sitt National Intelligence University samt Romanias Mihai Viteazul National Intelligence Academy. En tredje institusjon ble en realitet da Forsvarets etterretningshøgskole, som har drevet utdanning innen språk-, kultur- og områdestudier siden 1954, ble akkreditert som profesjonshøyskole i 2013 og opprettet sitt første profesjonsprogram samme år.
I artikkelen «The Way of the Norse Ravens», publisert i den fagfellevurderte journalen Intelligence and National Security, beskriver Tore og hans kolleger en vellykket «fusjon» av profesjon og akademia gjennom etableringen av ytterligere et program i 2014. Programmet, som ble designet for å ivareta erfarne etterretningsoperatørers utdanningsbehov, sikrer en profesjonsforankret akademisk utdanning innen etterretningsfaget og utgjør samtidig en felles læringsarena for profesjonsutøvere fra hele bredden av det nasjonale etterretningsmiljøet.
Tore Pedersen er forskningssjef ved Senter for etterretningsstudier og dekan ved Forsvarets etterretningshøyskole, samt gjesteforsker ved Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo. Han har bistilling som førsteamanuensis på psykologiavdelingen ved Oslo Nye Høyskole.