Ny studie avdekker bekymringsverdige tall om spiseforstyrrelser blant ungdom

Tallene er bekymringsverdige, sier Camilla.

Samtidig poengterer hun at det er behov for å gjennomføre nasjonale forekomststudier for å få et korrekt bilde av hvor vanlige spiseforstyrrelser er i den norske befolkningen, både hos barn, ungdommer og voksne. 

Mange ungdommer har et problematisk forhold til mat, kropp og vekt

I studien Spiseforstyrrelser hos ungdom i Norge – En epidemiologisk studie, har Camilla og kolleger ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Ullevål sykehus, undersøkt forekomsten av spiseforstyrrelser hos gutter og jenter i alderen 16-19. Litt over 1500 elever ved seks videregående skoler i Oslo, Viken, Vestfold og Telemark og Rogaland deltok.

Resultatene viste at 1 av 5 ungdommer som var med i undersøkelsen slet med mat, kropp og vekt. Problemene var vanligere hos jenter enn hos gutter. Nesten 10% av ungdommene som var med oppfylte kriteriene for en spiseforstyrrelsesdiagnose. De vanligste diagnosene var anoreksi og atypisk anoreksi.

Anoreksi regnes som den mest alvorlige spiseforstyrrelsen og har høyest dødelighet blant alle psykiske lidelser. Atypisk anoreksi er en variant som ofte kan være et tidlig stadium av anoreksi. Det betyr at man har mange av de samme symptomene, men ikke oppfyller alle kravene for en formell anoreksi-diagnose. Selv om diagnosen er "atypisk," er den likevel alvorlig og må tas på alvor», sier Camilla

Dobling av spiseforstyrrelser og Covid-19 

Camilla forteller at antall personer med spiseforstyrrelser har doblet seg de siste 20 årene. 

—    Resultatene fra studien vår ligner på andre internasjonale studier. Selv om vi fant en litt høyere forekomst av spiseforstyrrelser (9,4 %) enn tidligere rapportert, ligger våre tall fortsatt innenfor det rapporterte spekteret (0,2 %–15 %).

Det finnes flere mulige forklaringer til at våre tall er litt høyere, sier Camilla. En av de viktigste er kanskje at dataene ble samlet inn under pandemien. Flere internasjonale studier har vist at Covid-19 forverret problemer med spiseforstyrrelser, særlig blant unge jenter. Også i Norge så man denne trenden. En studie fra Folkehelseinstituttet, publisert i 2022, viste at antall jenter med spiseforstyrrelsesdiagnoser økte betydelig i denne perioden. Hvorfor pandemien hadde en så sterk innvirkning på utfordringer knyttet til mat, kropp og spising, er ikke helt klart. Men forskere tror det skyldes en kombinasjon av økt isolasjon fra andre mennesker og den fysiske verden, samt mer tid på internett – særlig på sosiale medier, som vi vet kan forsterke problemer med spiseforstyrrelser.

Mange som sliter med mat og kropp venter lenge før de ber om hjelp, sier Camilla. Derfor må vi regne med at noen av dem som ble syke under pandemien fortsatt sliter, og at vi vil se konsekvensene i lang tid fremover. Det er derfor avgjørende å satse mer på kunnskapsløft og lavterskeltilbud.

Vi trenger flere lavterskeltilbud og et generelt kunnskapsløft

Studien vår viste at bare én av tre med en spiseforstyrrelsesdiagnose var i behandling for psykiske plager, sier Camilla. Dette viser at vi må gjøre mer for å sikre at flere får hjelp tidligere.

For å oppnå dette trengs bedre opplæring om spiseforstyrrelser i medisin- og sykepleieutdanningene. Leger og sykepleiere er ofte de første som møter mennesker med disse utfordringene, men utdanningen deres gir dem svært begrenset kunnskap om spiseforstyrrelser. I tillegg trenger vi et generelt kunnskapsløft i samfunnet, mer kompetanse i primær- og skolehelsetjenesten, og fortsatt støtte til lavterskeltilbud for personer som sliter med et problematisk forhold til mat.

Selv om organisasjoner som Rådgivning om Spiseforstyrrelser (ROS) og Spiseforstyrrelsesforeningen (SPISFO) gjør en uvurderlig jobb med kunnskapsformidling og rådgivning, har de ikke kapasitet til å hjelpe alle som trenger det. Derfor er det viktig at disse organisasjonene – som i stor grad drives av frivillige – både får midler til å fortsette sitt viktige arbeid, men også å vokse.

Veien videre - PULS

Selv om forekomststudien til Camilla og kollegaene har gitt verdifull innsikt i utbredelsen av spiseforstyrrelser blant ungdom, er det viktig å understreke at resultatene ikke nødvendigvis kan generaliseres til hele den norske ungdomsbefolkningen. Derfor er det særlig gledelig at Folkehelseinstituttet nå har tatt initiativ til en nasjonal studie om psykisk helse blant ungdom – Peiling på ungdomshelse (PULS). Camilla og kollegaene hennes har oppfordret FHI til å inkludere symptomer på spiseforstyrrelser som et tema. Det er et viktig skritt for å styrke forebyggingsarbeidet og videre innsats for å støtte denne gruppen unge mennesker.

Fakta

Om studien

Studien er finansiert av Stiftelsen Dam via brukerorganisasjonen Mental Helse, og er et samarbeid mellom Oslo Nye Høyskole, Regional Seksjon for Spiseforstyrrelser, OUS Ullevål, Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT), Columbia Center for Eating Disorders, Columbia University Medical Center, og seks videregående skoler i Oslo, Viken, Vestfold og Telemark og Rogaland.  

Resultater fra studien

Resultater fra studien er publisert som fire vitenskapelige, fagfellevurderte artikler. 

• Estimated prevalence of DSM-5 eating disorders in Norwegian adolescents: A community based two-phase study
• Further evidence of the association between social media use, eating disorder pathology and appearance ideals and pressure: a cross-sectional study in Norwegian adolescents
• Co-occurrence of nonsuicidal self-injury and eating disorder pathology in adolescents
• Sociocultural attitudes towards appearance questionnaire-4-revised (SATAQ-4R): validation in a community sample of Norwegian adolescents

Camilla Lindvall Dahlgren

Camilla er professor i klinisk psykologi og forskningsleder ved Institutt for psykologi, Oslo Nye Høyskole. Med over 15 års erfaring innen klinisk forskning, hvorav 13 år ved Oslo universitetssykehus, har hun opparbeidet seg en solid bakgrunn innen psykisk helse hos både ungdom og voksne. Camills primære forskningsinteresser er epidemiologi, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. De siste årene har hun også utvidet sin forskning til å undersøke bruken av psykedelika stoffer i behandling for psykiske lidelser.

 Er psykologi noe for deg? Les mer

Sliter du eller noen du kjenner med mat, kropp og vekt? Det er flere du kan kontakte:

• Rådgivning om spiseforstyrrelser 
• Spiseforstyrrelsesforeningen 
• Mental Helse 
• Mental Helse Ungdom