Kronikk: Fett eller lett

^{Denne kronikken ble først publisert på NRK Ytring, 3. januar 2024.} 

I år får vi nye norske kostråd.
Helsedirektoratet har vært tydelige på at rådene skal ta utgangspunkt i de nye nordiske kostrådene som kom i 2023. Men hvis rådene skal fremstå troverdige for forbrukerne, må de baseres på hva forskningen faktisk viser.

Vi som skriver dette innlegget er en del av fagstaben på en høyskole som driver ernæringsstudier. Vi blir daglig utfordret på kunnskapsgrunnlaget for kostråd gjennom undervisningen vi tilbyr.

Teori som står i lærebøker kan ikke ukritisk gjengis, men må settes i sammenheng med den nyeste forskningen. For kunnskapsgrunnlaget endrer seg. Men kostrådene våre henger ikke med.

Vi bør stå fritt til å velge meieriprodukter etter preferanse.

Vi har lenge blitt anbefalt å velge magre meieriprodukter.
Rådet er basert på den såkalte kolesterolhypotesen. Ifølge hypotesen vil mettet fett – for eksempel fra helfete meieriprodukter – føre til forhøyet blodkolesterol, noe som igjen vil føre til økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Men det er ikke dette vi ser fra forskningen på helfete meieriprodukter.

I takt med at vitenskapen som faktisk har undersøkt sammenhengen mellom melkefett og hjerte- og karsykdom har styrket seg, har hypotesen blitt svekket. Mange studier viser ingen kobling mellom det mettede melkefettet og hjerte- og karsykdom. Flere kobler helfete meieriprodukter mot bedre helse.

I arbeidet med nye nordiske kostråd, har vi fulgt dette temaet tett. Begrunnet i oppdatert forskning har vi spilt inn forslag til en endring av rådet om melkefett, både i forkant av prosessen og underveis.

Til tross for at kunnskapsgrunnlaget ikke tilsier at meieriprodukter bør være magre, kom anbefalingen likevel med i de nordiske kostrådene. Vi mener at når norske kostråd nå skal revideres, bør vi unngå følgefeil.

Vi har lenge blitt anbefalt å velge magre meieriprodukter.

Vi bør stå fritt til å velge meieriprodukter etter preferanse, og ikke etter en antatt helseeffekt som ikke gjenspeiles i forskningen.

Men står ikke alle fritt til det, da?

Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, har på Forskning.no understreket at kostrådene verken er forskrift eller lov: «Vi skulle ønske at flere spiste helt i tråd med kostrådene ( ...) Dette er den beste kunnskapen om mat og helse, så får voksne folk velge selv.»

Vi mener at betydningen av rådene her tones ned. Vi må være bevisste på at rådene har vesentlig betydning for store grupper i samfunnet.

Kostrådene påvirker utdanningen til helsepersonell. De påvirker hva slags matvarer vi kan kjøpe både i dagligvare og på serveringssteder, gjennom intensjonsavtalen mellom helsemyndigheter og matbransjen.

De påvirker også hva slags kosthold som faktisk tilbys, blant annet i barnehager, skoler, sykehus, sykehjem og fengsler, fordi kostrådene er basis for retningslinjer for offentlig matomsorg.

Tillit til kostrådene er derfor helt avgjørende for fremtidens forebyggende helsearbeid.

Da må kostrådene være godt faglig begrunnet, og når kunnskapsgrunnlaget tilsier det, må vi endre rådene.

Her er vårt forslag til ny ordlyd:

Melk og meieriprodukter kan være en del av ditt daglige kosthold.

Skrevet av

Marit Kolby
Ulrike Liisberg
Elin Transeth
Elin Sørli Kildahl
Evelina Svensson
Ella Marie Heyerdahl
Steinunn Josteinsdottir